– Slike kåringer bør komme hyppig for å vise mangfoldet i en oversett sjanger. Det letter tilgangen til poesien, og kan fungere som en inspirasjon til videre lesing.
Det sier Kristian Wikborg Wiese, en av redaktørene for La Granada (LG). Nylig kom tidsskriftets sjette nummer, som presenterer en kåring av de 106 viktigste diktsamlingene de siste femti åra. Tidligere i sommer sparket NRK i gang sitt omfattende programkonsept «Dikt og forbannet løgn», som av et utvalg på 100 dikt skal ende i en kåring av Norges beste dikt gjennom tidene.
Begge kåringene er blitt møtt med interesse fra dem som ønsker et veiledende fokus på poesi velkommen, så vel som kritiske røster som mener man ikke kan konkurrere i litteratur. I en kommentar 12. juli ramser Dagbladets kommentator Fredrik Wandrup opp en rekke navn fra både eldre og nyere poesi som han mener er forbigått i NRKs utvalg. Særlig reagerer han på at bare seksten av dem er i live. Han påpeker at lista kunne inkludert flere enn femtisju poeter dersom man ikke hadde latt mange av dem være representert med mer enn ett dikt.
Makt i kåringer
En av dem som har fått to dikt med på lista, i kategoriene «Uro» og «Natur og menneske», er Øyvind Rimbereid.
– Som lyriker er jeg jo glad for at det jeg skriver får lys på seg. Samtidig vet jeg at disse kåringene skjer her og nå, og kan fortone seg annerledes om fem år. Det ligger også en makt i slike kåringer som kan virke ekskluderende, sier han.
Forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Trond Haugen, som er en av tre eksperter bak NRKs utvalg, imøtegikk Wandrups kritikk om ekskludering med at NRKs redaksjonelle føring gjør det naturlig at enkelte poeter når opp med flere dikt. De 100 diktene er fordelt på seks kategorier, og i løpet av seks sommeruker skal det norske folk stemme fram en vinner i hver av dem. Vinnerdiktene i kategoriene «Hjerte, smerte» og «Med penn som våpen» er allerede utpekt, nemlig «Ord over grind» av Halldis Moren Vesaas og «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland. Disse toppet for øvrig lista da Dagbladets lesere kåret Norges ti beste dikt i 2005.
– Mange av dem Wandrup savner er på vår liste, sier LG`s redaktør, Kristian Wiese. Det gjelder særlig samtidspoeter, som Ingrid Storholmen og Rune Christiansen. Han mener avviket fra NRKs liste kan skyldes at samtidspoesi ikke tilegnes samme tyngde som poesien som har eksistert over lengre tid.
Hvite, døde menn
– En symbolsk kapital tynger ved de døde, hvite mennene. Men vår liste preges også av at vi begrenset oss til de siste femti åra.
LG´s kåring er blitt til ved at redaktørene spurte 48 forfattere om å liste opp fem diktsamlinger som har vært viktige for dem. Bøkene som ble nevnt flest ganger, er kommet med blant de 106.
– Forfatterne ba oss om ikke å gå så langt tilbake, for de ville uansett ende opp med yngre bøker. Kåringa i NRK er på et annet spor, der ekspertgruppa kommer fra akademia.
– Flere av bøkene på LG´s liste kom så seint som i 2014. Kan man vurdere så ferske bøker som de viktigste?
– Ja, de siste femti åra betyr jo at du tar med alle. Fordi en bok fra 2015 trigget en opplevelse her og nå, var det viktig å ha den med. Hvorvidt den er blant de beste, gjenstår å se.
Wiese har ingen innvendinger mot NRKs programkonsept, og mener det er på sin plass at enkelte poeter som nådde opp i LG ikke er aktuelle for NRKs utvalg.
– En poet som Audun Mortensen appellerer til en annen og yngre leserkrets enn leserne av NRKs kanon. Det er gøy at NRK spør leserne, men da vil man kanskje i større grad lande på dikt som blir brukt ved spesielle anledninger, som konfirmasjoner og begravelser. Det er lett å falle tilbake på kanoniserte poeter.
Kritiske til kåringer
Prosjektleder i NRK, Arild Jonsjord, ser ingen problemer ved at allerede kanoniserte dikt som «Du må ikke sove» når til topps.
– Det er folket som velger. Når Cecilie Løveids dikt om Anders Behring Breivik, «Straff», ble satt opp mot Øverland, valgte folk Øverland. Ingen kan bli enige om slike lister, det blir pære mot kirsebær, ulike tider og uttrykk. Men konseptet går gjennom tre-fire steg før en vinner kåres, og folk får sjansen til å stemme både i sommer og under vår fem timer lange direktesending i september. Det gjør det noenlunde rettferdig, sier Jonsjord.
– Vårt store mål er at flere skal få et forhold til poesi, og skjønne hvilken utrolig skatt det er å finne i dikt som berører.
Også La Granadas redaktører oppfordrer folk til å komme seg i bokhandelen eller på biblioteket. Poesiansvarlig ved Eldorado bokhandel, Maren Haneto, kan fortelle at interessen for dikt er merkbar i kjølvannet av sommerens kåringer.
– Vi merker det ekstra godt etter at La Granadas nummer kom ut. Det har vi solgt masse av, og folk kommer tilbake og spør etter ulike diktsamlinger.
Daglig leder i Audiatur bokhandel, Martin M. Sørhaug, forteller at nummeret om 106 diktsamlinger selger særlig godt til skrivende mennesker. På Tronsmo selger LG alltid godt, sier daglig leder Eva Stenlund Thorsen. På grunn av ferieavviklinger har hun foreløpig ikke oversikt over om salget av poesi har økt i løpet av juli, men hun forteller at interessen generelt er høy.
– Det er flere som stopper foran dikthylla enn foran krimhylla. Både norske og utenlandske diktsamlinger, klassiske, eldre og samtidspoeter selger bra hos oss. Det syns vi er gøy.
Thorsen er imidlertid kritisk til kåringer, og spesielt til hvordan NRKs programkonsept plasserer dikt i ulike kategorier.
– Man kan konkurrere om hvem som kan hoppe lengst, men det er umulig å kåre hvilket dikt som er best.
Hun mener likevel at oppmerksomheten som kan følge av slike kåringer kan være positiv.
– Om man skriver eller snakker om lyrikk har det en positiv effekt uansett hvor dumt programmet er. Folk kan tenke: «Jammen Gud, den burde jeg lese».
– Vi lever i kåringenes tid. Vår tanke er at de engasjerer folk mer enn om vi ikke hadde gjort dette, sier prosjektleder i NRK, Arild Jonsjord.
Kristian Wiese forteller at de egentlig ønsket seg 100 forfattere med på LG`s kåring, men at bare halvparten av de spurte ville stille.
– De som sa nei opplever kanskje at litteraturen opererer i en sfære hevet over hangen til å sette ting i bås. Jeg forstår innvendingene, men tror samtidig at denne type lister setter i gang en samtale som er givende for alle.
Wiese, som er både litteraturviter og forfatter, skulle gjerne hatt en veiledende liste som skilte seg fra skolepensum da han var 15 år, og forteller at det er mange på lista han ennå ikke har lest.
– Det sier noe om hvor vanskelig det er å orientere seg.
Også hos LG er flere forfattere representert med mer enn ett verk. En av dem er Linda Klakken, som tross en viss utbredelse helt opplagt er mindre kjent blant NRKs stemmegivere enn Karin Moe og Inger Hagerup.
– Som forfatter er jeg generelt lite opptatt av hvor kjent jeg er, men jeg har fått flere lesere med årene. Det hadde vært hyggelig om lista bidrar til at flere leser poesi, enten det er mine bøker eller andre titler på lista, sier hun.
Øyvind Rimbereid er blant de få som er å finne i begge kåringer. Hans diktsamling «Solaris korrigert» fra 2004 ble også innlemmet da Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2007 kåret 25 verk som del av Den norske litterære kanon. Han forteller at det førte til en økt interesse for forfatterskapet.
– Men jeg tror kulturlivet tar slikt mer på alvor enn forfatterne. Det har vært fint, men jeg har en ambivalens overfor kanonisering fordi den handler mest om samtiden. En kanon peker ikke framover.
