Er løpet kjørt for Y-blokken og regjeringskvartalet? Det kan synes slik. Sist uke presenterte regjeringen og Statsbygg reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vil at Y-blokken skal rives. Området mellom Høyblokken og Youngstorget skal bebygges så tungt at Oslo sentrum ikke blir til å kjenne igjen. De som styrer prosessen har valgt å ignorere innspillene som er kommet, og kjører videre på den harde linjen de har fulgt hele tiden.
Heldigvis er dette bare et forslag. Forslaget skal ut på høring. Nå er det på tide at alle gode krefter mobiliserer for å få regjeringen til å snu. Staten har gjort tabber før, og nå må opinionen få regjeringen og statsminister Erna Solberg til å forstå at hun ikke bør bli stående som statsministeren som raserte et arkitektonisk hovedverk og regjeringen som bygde bort Oslos sjel.
Vi er vitne til både et historisk ran og en voldtekt av byen. Ranet består i regjeringens beslutning om å rive Y-blokken. Voldtekten består i en fortetting som vanskelig vil kunne bli noe annet enn en mastodont. Blir det nye regjeringskvartalet slik vi har sett på skisseforslaget er det som å sette en gruppe elefanter et sted der det ikke er plass til dem. Den begrensede arkitektkonkurransen som nå skal settes i gang blir av kritikerne karakterisert kun som pynting av kaken. Flere har gitt uttrykk for at rammene for konkurransen er så fastlåst at mulighetene for reelle alternativer er ikke-eksisterende.
Blir forslaget gjennomført vil det være en historisk bommert av dimensjoner. Staten har allerede gjort samme feil på den samme tomten, da Høyblokken skulle bygges midt på 1950-tallet. Rivningen av Militærhospitalet ble heldigvis ikke den katastrofen det kunne blitt. Deler av anlegget ble demontert og satt opp igjen på Grev Wedels plass ved Akershus festning i 1984. Halvparten av anlegget er forsvunnet for alltid. I 1826 ble bygningen fra 1807 overtatt av Rikshospitalet, og fra 1863 ble den brukt av regjeringen som departementskontorer. Gjenreisningen av Militærhospitalet fikk Europa Nostras kulturvernpris i 1994.
Den anerkjente kulturminneorganisasjonen er tungt inne i bildet også denne gangen. Europa Nostra er rådgivere for EU-kommisjonen, og de opererer med en liste over verdensdelens syv mest truede kulturminner. Annethvert år setter Europa Nostra opp listen, og selv om Y-blokken ikke nådde helt til topps var den blant de 14 utvalgte da nominasjonslisten til «7 Most Endangered»-programmet ble offentliggjort i desember i fjor. Nå er det ett år siden Europa Nostra holdt sin årlige kongress i Oslo, og organisasjonens styre uttrykte allerede da sin bestyrtelse over rivebeslutningen. Det interessante er at det er Fortidsminneforeningen i Norge som har nominert Y-blokken til vernelisten. Det er en organisasjon som normalt knyttes til vern av mye eldre bygg. Når de nå har kastet seg inn i kampen for å bevare Y-blokken er vi vitne til at en bred koalisjon av aktører samler seg bak kravet om å bevare Y-blokken.
Det kanskje mest overraskende innspillet kom fra arkitekt Svein Lund i Lund Hagem arkitekter, kontoret som tegner nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika sammen med Atelier Oslo. I et innlegg i Aftenposten stilte han spørsmålet om vi er i ferd med å rive feil hus? Han hevdet at Y-blokken er i en helt annen verneklasse og langt mer bevaringsverdig enn Deichmanske hovedbibliotek. Han foreslo å rive Deichman, og fikk overraskende støtte fra biblioteksjef Kristin Danielsen, som nå er mest kjent som nyutnevnt direktør i Kulturrådet. Hun sa i et intervju i Dagens Næringsliv sist lørdag at Deichmanske er et middelmådig bygg i internasjonal sammenheng og foreslo like godt å rive bygget.
Så oppfordringen i tittelen refererer ikke til Y-blokken, slik det er lett å tro. Arkitekt Erling Viksjø tegnet Y-blokken som et supplement til Høyblokken, og det er helheten og sammenhengen i anlegget som gjør det til et hovedverk i Europas modernistiske arkitekturhistorie. Til Aftenposten i fjor sa Europa Nostras visepresident John Sell at «– Det som slår meg etter å ha besøkt Y-blokken, er hvordan bygget føyer seg inn i omgivelsene på en fabelaktig måte. Ikke minst i forhold til kirken og bibliotekbygningen. De fungerer godt sammen. Samtidig er materialbruken, med denne sandblåste betongen helt unik, det er en fantastisk arkitektur.»
Sikkerhet har hele tiden vært ett av hovedargumentene for å rive Y-blokken. Ring 1 går under den ene sidefløyen, og faren for en bilbombe fra undergrunnen har vært brukt som argument. Men trusselen har ikke vært større enn at Statsbyggs ansatte har hatt kontorer i den bombeutsatte fløyen i flere år etter terroren 22. juli 2011. Og nå er det bestemt at ringveien skal senkes slik at bombetrusselen forsvinner.
River vi Y-blokken vil generasjonene etter oss reise seg i forbitrelse over en latterlig og dum beslutning som hadde mistet sin viktigste grunn da regjeringen satte i gang med rivningen. 50- og 60-tallets modernisme er ikke spesielt populær nå. Det tar gjerne to generasjoner før den almene bevisstheten anerkjenner kvalitetene i vår nære historie. Derfor bør vi sørge for at Y-blokken blir stående slik at våre etterkommere kan se på oss og si «de tok en riktig beslutning».
