Kultur

Michael Moore ser til Norge

Filmskaperen Michael Moore dro til Norge for å finne et fengselsvesen han mener USA sårt trenger. Nå brukes opptakene i «Where To Invade Next» som argumentasjon mot Donald Trumps politiske linje.

Michael Moores nye film «Where To Invade Next», med premiere om to uker, henter flere sekvenser fra Norge. Om helsa tillater det vil regissøren selv komme til Halden Fengsel og vise filmen for de innsatte.

– Mange med politisk makt i Norge i dag viser usunn beundring for USAs nykapitalisme, men jeg lover dere, dette vil dere ikke ha. Dere vil beholde alt som gjør Norge til et godt sted å bo. Pass på at den borgerlige regjeringen ikke skreller bort sjelen som definerer dere nordmenn, sier Michael Moore på telefon fra USA.

Hans nye film «Where To Invade Next» får norsk kinopremiere 15. april, men i USA har den store mannen med filmer som «Bowling For Columbine» og «Fahrenheit 9/11» på samvittigheten måttet avlyse både festivalbesøk og lanseringsintervjuer. En lungebetennelse med komplikasjoner holdt bokstavelig talt på å koste han livet.

– Men nå går det bedre, bedyrer Moore, som i sin nye film «invaderer» en rekke europeiske land og tar velferdsgoder USA sårt mangler som «krigsbytte»: Regulert arbeidstid, fastsatt ferielov, folketrygd, likestilling, gratis skolemat, avkriminalisering av narkotikabruk, leksefri og en rekke andre ting. Filmens politiske budskap vinner gehør hos tilhengerne til den demokratiske presidentkandidaten Bernie Sanders, som Moore er åpen lobbyist for.

– Debatten er svært polarisert i USA for øyeblikket, og uenighet er ikke nødvendigvis en dårlig ting i et demokrati. Men at det er så tilspisset som i denne valgkampen kunne vært unngått. For åtte år siden hadde republikanerne muligheten til å stoppe Donald Trump da han forsøkte seg med konspirasjonen om at Barack Obama er født i Kenya og derfor muslim. Der og da kunne de parkert Trump, men i stedet lot de han kjøre på og jublet til og med over det han sa. Det var starten på den Trump vi ser i dag, et monster som ikke kan kontrolleres skapt av Det republikanske partiet i rollen som Frankenstein.

Utøya

Fra Norge henter han et fengselssystem bygget på rehabilitering og troen på å hjelpe kriminelle tilbake til samfunnet. I filmen benytter han lange opptak fra Halden Fengsel, Bastøy og nordmenns samhold etter 22. juli.

– I USA sitter altfor mange i fengsel og på uforholdsmessig lange straffer. Tallet bare stiger og behandlingen fangene utsettes for er med på å øke kriminalstatistikken når de kommer ut igjen. Det som virkelig imponerer meg med det norske fengselssystemet er ikke bare lave straffer med full fokus på rehabilitering, men også det som en av bestyrerne fortalte meg, om at han har en samtale med hver enkelt den dagen de blir innsatt. Dette for å sørge for at vaktene kan gi fangene et så godt utgangspunkt som mulig når de slipper ut. Skulle de ende opp på gaten, så har de likevel et fundament som kan bidra til at de kommer seg videre i stedet for å gå til grunne. Dette er et system som er til nordmenns eget beste, selvsagt for fangene, men ikke minst for dere som skal leve med sammen med dem som kommer ut etter endt soning.

– Du innlemmer også 22. juli-terroren mot Regjeringskvartalet og Utøya, og tilgivelsestanken gjennom å intervjue Trond Blattmann i pårørendegruppa for Utøya.

– Det intervjuet var det sterkeste jeg noensinne har vært gjennom som filmskaper. Du kan bare forsøke å sette deg inn i hans situasjon som forelder, hvordan det er å miste barnet sitt på den måten, likevel er han så fylt av ro og framtidstro, av tilgivelse og troen på at det samfunnet han er en del av fungerer. Og han er ikke den eneste av foreldrene som tenker på den måten. Det gjør Norge til et sted jeg ønsker å leve på, en verden der det finnes folk som Trond Blattmann, sier Moore.

Les også: Norge invadert – av Moore

Kommer til Norge

Han påpeker at han ikke er blind for hvordan ekstremisme oppstår også i Norge.

– I et slikt samfunn vil folk med andre meninger føle at de ikke kommer til orde, og deres svar på det er vold. Vold for å bli hørt i stedet for å bli overhørt. De høyreradikale og andre krefter som vil mangfoldet til livs har så stort behov for å bli hørt at de bruker vold som en slags «speakers corner», mener Moore, som om noen uker ønsker å komme til Norge, blant annet for å vise «Where To Invade Next» for innsatte og ansatte i Halden Fengsel.

– Jeg har et veldig varmt forhold til Norge, og vil gjerne komme tilbake for å filme også. Da vi lagde «Sicko» tok vi opp scener i Norge som vi valgte å ikke bruke i filmen. Vi skjønte rett og slett at amerikanere ville finne innholdet for utrolig. Hvordan skulle vi få dem til å tro at det statlige oljeselskapet i Norge ikke bare har egne bedriftspsykologer, men også et sett etiske retningslinjer som skal påse at inntektene brukes forsvarlig og der de skal, og kommer folket til gode?

– I «Where To Invade Next» sier du at du bare plukker blomstene, ikke frøene. Hvorfor velger du å fjerne nyansene?

– Hvorfor fokuserte Shakespeare bare på de kongelige? Vi har nok frø i USA, vi behøver ikke flere, like lite som vi behøver at resten av verden skal komme til oss og fortelle oss at vårt demokrati ikke fungerer. Jeg sier ikke at det ikke er skyggesider over alt der jeg drar, men de kjenner alle. Budskapet blir sterkere når man setter det på spissen, sier Moore, som i filmen bruker satire og komedie som virkemidler.

– Komedie er et språk alle forstår, og satire har alltid vært et essensielt politisk virkemiddel. Hvis du ikke ler når du diskuterer velferdsgoder i amerikansk politikk, så er alternativet å gråte. Det som skjer i USA er så alvorlig at vi må ty til satire for at folk i det hele tatt skal kunne forholde seg til de spørsmålene vi reiser, sier Moore, som er ihuga tilhenger av Bernie Sanders og en kamp for de samme velferdsgodene i USA som de vi finner i mange europeiske land.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Donald Trump

– Kan Donald Trumps framgang også være til fordel for venstreaktivister som deg?

– Haha! Ja! I dag er jeg en del av den politiske majoriteten, og jeg som alltid har vært en minoritet. Det er 300 millioner mennesker i USA. 100 millioner av dem er klin hakke gærne, og det er disse 100 millionene som heier på Trump og fyker omkring med våpen og gjør at USA tar seg veldig dårlig ut på TV-nyhetene. Men det betyr også at vi er 200 millioner som ser hvor dette bærer hen, og jeg ser overbevist om at vi og Bernie Sanders kommer til å feie Donald Trump og hans tilhengere av banen. Bare vent til september, da er det ikke mye igjen av dem. Du vet, i USA sitter alle nå og ser på nyeste sesong av TV-serien «The Vikings», og jeg pleier å minne folk som klager over forholdene i USA på at også vi kan forandre oss. Se på nordmennene, sier jeg, se på vikingene, de dro rundt i verden og plyndret og voldtok, men de endret seg. I dag er Norge det stedet jeg ville likt å bo. Derfor er det håp for USA også.

Blattmann: - Ingen tilgivelse

Trond Blattmann, som har trukket seg som leder i den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene etter at intervjuet i filmen ble gjort, sier følgende til Dagsavisen om Michael Moores uttalelser om ham:

– Attesten Michael Moore gir til meg og øvrige etterlatte og rammede etter 22.juli i artikkelen er fantastisk. Jeg har bare lyst til å presisere at jeg er ikke fylt av tilgivelse, bare håp og fremtidstro. Massemorderen får aldri min tilgivelse.

Les også: Derfor har jeg endret mening om Utøya-minnesmerket (Lars Elton)

Mode Steinkjer

Mode Steinkjer

Kulturredaktør i Dagsavisen