HAUGESUND (Dagsavisen): – Widvey må sende noen signaler om hva hun ønsker med norsk film. Filmmeldingen sier ingenting om det. Vi må ha noen ambisjoner å strekke oss etter, sier filmpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Arild Grande.
Filmfestivalen i Haugesund er i full gang, og i dag møter Grande kulturminister Thorhild Widvey (H) til debatt om filmpolitikk, elleve sommeruker etter hun lanserte den blåblå regjeringens stortingsmelding om film.
LES OGSÅ: Slår ring om Cinemateket
25 filmer i året
Grande brukte gårsdagen til å formidle Arbeiderpartiets demokrati- og medieutvalg sin innstilling til ny filmpolitikk. Og det er ikke småtterier filmutvalget, som har vært ledet av «Haram»-regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen, skisserer:
Det skal produseres minst 25 kinofilmer årlig i Norge.
Norske filmer skal stå for en firedel av billettsalget ved norske kinoer.
Det skal produseres minst ti TV-dramaserier i Norge årlig.
Det skal produseres minst ti barnefilmer hvert år.
I tillegg vil utvalget legge 100 millioner kroner i friske midler på bordet for en styrking av film i regionene, og de vil sørge for midler til å utvikle ti ganger så mange manus enn det som årlig produseres.
– Du får ikke toppen uten bredde. Når så mange manus utvikles kan Norsk filminstitutt velge det beste, sa Rolfsen under framleggelsen i går.
LES OGSÅ: Skyter mot «kinoranet»
Fjernet målene
Den blåblå regjeringen har formidlet at de ønsker færre mål og mindre detaljstyring fra staten. Derfor har de gitt Norsk filminstitutt mandat til selv å prioritere i større grad hvordan de vil bruke filmmidlene. Regjeringen har også fjernet de konkrete målene om hvor mange filmer som skal produseres og krav til kjønnsbalanse i produksjonsapparatet. Grande mener dette er hovedforskjellen mellom Arbeiderpartiets og regjeringens filmpolitikk:
– Hovedforskjellen er at Widvey fjerner mye av det som har vært suksesskriteriene i norsk film. Når du fjerner målene så fjerner du også argumentene som kulturministeren bruker overfor finansministeren. Dersom hun ikke kan argumentere med at regjeringen har stilt visse krav til bransjen, og dermed må stille med midler, har hun færre argumenter mot kutt, sier Grande.
Etter dialog med bransjen har han dessuten merket seg at mange etterlyser mer forutsigbarhet. Derfor foreslår Arbeiderpartiets medieutvalg at filmpolitikken legges for fire år av gangen, med garanti om midler.
– Vi vil ikke at bransjen skal måtte vente og se fra år til år hva som skjer med statsbudsjettet, sier Grande.
Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!
Cinematek og kino
Det er særlig ett felt i filmbransjen som har reagert på regjeringens filmmelding. I forkant av filmfestivalen i Haugesund har et samlet Kino-Norge mobilisert og sendt ut et opprop mot det de omtaler som «det store kinoranet». Både forslaget om at midler fra den statlige kinobillettavgiften ikke lenger skal gå direkte tilbake til kinoene, og å gjøre filmstøtten plattformnøytral, har ergret kinoene. De mener filmmeldingen bidrar til å undergrave kinoens posisjon.
Samtidig har flere profilerte filmfolk gått sammen om et opprop for å bevare Cinemateket i Filmens hus og i statlige hender, slik det er i dag. Dagsavisen omtalte oppropet, som er signert av blant andre Liv Ullmann, Joachim Trier og Ane Dahl Torp, tidligere i sommer.
Arild Grande har fått med seg engasjementet og støtter både oppropet for Cinemateket og for kinoene.
– Jeg forstår at mange er hissige. Det er misforstått når Høyre sier at staten ikke skal drive kino. Cinemateket er ikke en kino, men et museum og en arena med et nasjonalt ansvar for formidling. Vi trenger en økt satsing på dette, sier han.
LES OGSÅ: Slik bør hun lokke Hollywood til Norge
Opptrapping
Med så høye ambisjoner for hvor mye norsk film og TV-drama som skal produseres årlig er det naturlig å spørre hvor Arbeiderpartiet tenker å finne de friske midlene, som de lover skal komme på toppen av dagens støtteordninger.
– Vi ser for oss en gradvis opptrapping på filmfeltet gjennom stortingsperioden etter 2017, hvis vi kommer til makten da. Vi står fast på at vi fortsatt ønsker å bruke 1 prosent av statsbudsjettet til kulturformål, og hadde vi fått fullført den opptrappingen vi var i gang med så hadde vi vært i nærheten av det nivået vi legger opp til her, sier Grande.
LES OGSÅ: Tidenes rareste krim
Netflix-knipa
Men på ett felt har heller ikke Arbeiderpartiets medieutvalg et entydig svar: Hvordan skal man få strømmedistributører som Netflix til å bidra til finansieringen av norsk film?
– Det er den store utfordringen for hele verdens filmbransje. Det er full anledning til å kreve at distributører er med på å finansiere produksjon i de enkelte landene, og Belgia har fått en avtale med Netflix. Det beste er om hele Europa kunne funnet en modell for dette, og vi ønsker at det skal tas noen internasjonale initiativ for at dette skal løses. Men det må tas sterkere grep fra regjeringens side. De har holdt en rundebordskonferanse, men det blir for løst i fisken, sier Grande.
LES OGSÅ: Rekordår for Cinemateket
