Ser magien i møteplassene

– Kulturpolitikk handler om å forstå byrom, og innholdet i husene. Problemet er at det ofte blir så mye bygging, sier kulturgründer Runar Eggesvik. Mannen bak store deler av Oslos uteliv, konsertliv og festivalliv tror ikke kommunevalgkampen kommer til å dreie seg mye rundt kulturpolitikk.

– Det er ikke noe å gå til valg på, dessverre. Vi har et fungerende marked i dag, som vi får håpe at fortsetter. Det er mange ildsjeler, både frivillige og entreprenører, sier han.

Youngstorget

I sommer intervjuer Dagsavisen ulike personer om Oslo som kulturby. Eggesvik var med på å starte Øyafestivalen i 1999. Han forteller om et helt annet kulturliv i dag.

– Vi har fått en våken kulturetat og en ekspertise hos kommunen. Men rammevilkårene til Kultur-Oslo er i størst grad basert på alkoholsalg. Den største finansieringskilden til kulturen i Oslo er et bryggeri, sier han. Gjennom å ha startet utesteder som Mono, Internasjonalen, Fisk & Vilt, Garage og Kulturhuset, samt de nye festivalene Oslo Fjord Fest og Piknik i Parken, er Eggesvik blitt godt kjent med et Oslo-publikum som er kresent og kvalitetsbevisst, men som også bruker kulturtilbudene.

– De er vant til den bredden som finnes i Oslo. Utviklingen av algoritmene i folks liv og forbruksmønster er kjempeinteressant. I vinter var det et arrangement om Simone de Beauvoirs forfatterskap på Blå. Det var over 1.300 påmeldte på Facebook og lang kø utenfor. Da vi arrangerte øl- og osteparing på Kulturhuset meldte 2.000 seg på arrangementet. Ikke alle dukker opp, selvfølgelig, men sosiale medier har ført til en demokratisering for dem som tilbyr interessante arrangementer. Du må ikke lenger ha med Clear Channel (reklamebyrå journ.anm.) og vinne plakatkrigen for å selge billetter, sier Eggesvik.

Nettverk

Det høres lekende lett ut når han ramser opp de ulike samarbeidene som prosjektbyrådet hans, Trøbbelskyter, er en del av. Eggesvik mener Utelivs-Oslo byr på en større variasjon i dag sammenlignet med for noen år siden.

– Vi kan tenke tilbake til CBGB's (amerikansk legendarisk rockepub på 1970-tallet journ.anm.), som var grunnlaget for det typiske rockestedet. Den typen firkanta sted er det ikke behov for mer. Nisjene kan leve side om side i samme rom. At Last Train er blitt et av stedene med flest bokslipp i byen, tror jeg ikke vi så for oss for noen år siden. Folk har et bredere interesseomfang nå, sier Eggesvik.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Kulturhusene

Da Dagsavisen satt søkelys på at Kulturhuset på Youngstorget skal flyttes når bygget skal rives, vakte det sterke reaksjoner. Men flyttingen har vært kjent helt fra starten av.

– Kulturhuset er et eksempel på bruk av midlertidige rom i byen. Avtalen der var at vi skulle være der i en periode, og så flytte. Og historien er egentlig helt nydelig: Det er en historie om hvordan vi har tatt i bruk midlertidige lokaler på en proff måte, sier Eggesvik. Navnet Kulturhuset var et forsøk på ironisering over byggingen av kulturhus i Norge.

– Å prøve å konstruere et sted hvor alle skal gjøres til lags, hvor alt er like gyldig, blir likegyldig, sier Eggesvik. Han er nå inne på det han ser på som det negative i dagens kulturpolitikk.

– Forståelsen av byrommet er ikke så viktig, virker det som. Tabben i mange byer er byggingen av disse kulturhusene. De suger ut penger av det lokale kulturlivet. Det blir en diskusjon om innhold veid opp mot prangende bygg. Det er mange eksempler på lite dialog med eksisterende miljøer i byggeprosessen, og lite penger igjen til drift når husene står ferdig, sier Eggesvik.

– Er det for mye bygging i Oslo?

– Det er ikke så spennende med nye bygg for veldig mye av den kulturen jeg er interessert i. Vi kunne heller fylle noen av de gamle byggene med bedre innhold. Konserthuset i Oslo har et stort potensial.

Kulturpolitikk handler om å forstå byrom, og innholdet i husene.

Møteplassene

Eggesvik uttaler seg positivt om dagens kulturpolitikk i Oslo, som styres av kultur- og næringsbyråd Hallstein Bjercke (V).

– At Oslo har en byråd for kultur og næring er helt riktig. Da vi hadde for kultur og utdanning fungerte det ikke i det hele tatt, sier han. Som mange andre, sammenligner Eggesvik Oslo med byen Austin i Texas, som har slagordet: «livemusikk-hovedstaden i verden».

– Begge byene er i stor vekst. Austin er den mest voksende i USA, mens Oslo er den hurtigst voksende hovedstaden i Europa. Bysentrum i Oslo har flyttet seg takket være en kulturbasert utvikling i regi av entreprenører. Den typen kulturutvikling kan ikke vedtas, sier Eggesvik. Det han etterlyser nå er flere møtesteder utenfor sentrum. Det må legges til rett for av kommunen, eiendomsbesittere og utbyggere, mener han.

– Fysiske gode møtesteder er grunnlaget for all kultur, sier han.