Kultur

12 + 12 bøker for lange sommerdager

Fra Japan til Somalia, fra dikt til tegneserier: Her er 12 + 12 tips til årets sommerlesning, valgt ut av Dagsavisens bokmedarbeidere.

Bilde 1 av 4

ROMAN

Mirjam Kristensen

«Jeg har ventet på deg»

Oktober

Mirjam Kristensen må være en av Norges mest undervurderte forfattere. Uforståelig, for hun skriver helt fantastisk nydelige, klokt tankevekkende romaner, bøker av den typen man blir gående og tenke på lenge etter at de er ferdigleste. Denne uka kommer hennes nyeste i pocket. «Jeg har ventet på deg » har handling fra krigen, der en jente på Sørlandet forelsker seg i en jødisk gutt. En tragedie skjer, og hun blir sendt bort. Vi møter også jenta som voksen dame, etter at hun har levd livet sitt i det som i hvert fall ligner selvvalgt ensomhet. «Jeg har ventet på deg» er en en fortelling om hvor definerende makt selv småting kan få over et liv om man bare lar dem forbli hemmeligheter, slikt man ikke snakker om. Den ikke fullt så idylliske sørlandsidyllen tas på kornet og vises fram, hele tida med dyp respekt for gamle menneskers verdighet. Etter «Jeg har vent et på deg», er det verdt å lese også «Et rikt liv» og «En ettermiddag om høsten» av samme forfatter.

Gerd Elin Stava Sandve

ROMAN

Hiromi Kawakami

«Merkelig vær i Tokyo»

Forlaget Press

Dra til Japan i sommer! Tiden der tilbringer du på bar med en karaffel sake og utvalgte lokale spesialiteter, gjerne sopp du ikke kan uttale, eller sjømat du ikke ante kunne spises. Sammen med en grå, litt anonym lærertype, kanskje. Kunne det friste? Plottet i Hiromi Kawakamis roman lyder nemlig ganske kjedelig. Men boka er underlig fascinerende likevel, poetisk uten å jåle seg til, morsom på den underfundige måten. Anbefales alle som liker Haruki Murakamis fokus på hverdagslige detaljer, eller som kjente seg igjen i «Lost in Translation»s storbyensomhet.

Gerd Elin Stava Sandve

SAKPROSA

Guiseppe Catozzella

«Ikke si at du er redd»

Pax

ROMAN

Hwang Sok-Yong

«Prinsesse Bari»

Font forlag

Ikke la det håpløst uinteressante omslaget og den lite inspirerende tittelen hindre deg: Mellom permene forteller «Ikke si at du er redd» en knallsterk historie, av den typen som rett og slett gjør deg til et mer empatisk menneske. En sterk kontrast til rik, norsk sommeridyll, men såpass bør og må man tåle. Dette er historien om den virkelige personen Samia, som vokser opp i Somalia mens borgerkrigen tiltar. Samia vil bare løpe, hun vil vinne for landet sitt. Men når militante islamister tar makta, stenges rommet for jenter og kvinner. Samia trener i burka, men forstår etter hvert at hun må komme seg bort. Nærmest som et mirakel får hun stille i OL i Beijing i 2008. Men veien til London-OL i 2012 blir uoverstigelig lang, idet Samia legger ut på den lange reisa som flyktning til Vesten. Boka åpnet øynene mine for hva flyktninger har gått gjennom før de kommer hit på en måte korte avisartikler ikke klarer, og økte respekten og medfølelsen min for mine ny-norske naboer fra krigsherjede land.

For en roman som også forteller historien om å flykte, inkludert tida opp til avgjørelsen og tida som illegal i en europeisk storby, anbefales koreanske «Prinsesse Bari». Den handler om skakkjørte Nord-Koreas mange skjebner, og viser på overbevisende måte hvordan all ekstremisme ligner annen ekstremisme, enten den er politisk, ideologisk eller religiøs. Sterk litterær, eksotisk fabulerende, en roman som åpner rommet til verden.

Begge bøkene burde vært obligatorisk sommerlektyre for lederne i et visst regjeringsparti på sommerferie. Good voyage!

Gerd Elin Stava Sandve

Følg oss på Twitter og Facebook!

E-BOK

Roberto Bolano

«2666»

CappelenDamm

Nå skal jeg for første gang anbefale en tittel i det sjeldne formatet norsk e-bok! Den chilenske kultforfatteren Roberto Bolanos storverk «2666» (utgitt posthumt i 2004) kom på norsk i år. Den er på 943 sider og er fullstendig uhåndterlig i den norske hardback-utgaven, som veier 1,2 kilo. Den egner seg bare til å legge på bordet og bla i som en gammel bibel. Men Bolano skriver levende, drivende, lett tilgjengelig litteratur, med formgrep fra spenningslitteraturen: Det handler om sex, død, grusomme forbrytelser og jakten på mystiske mennesker. Dette er, med andre ord, strandlektyre! For å komme inn i Bolanos særegne flyt, trengs den å leses i lange strekk om gangen, og det har man jo tid til i ferien.Og det er en roman så omfangsrik at den holder en hel sommerferie. Leser man «2666» på lesebrett, får man også den særegne brettfølelsen av å være fortapt i tekst. Du er dypt inne i en leseopplevelse uten å vite hvor du er i boka, uten å kunne se begynnelsen og slutten, og på ett eller annet vis passer dette til lesingen av Bolano.

I mangel av norsk pocketutgave kan den engelske oversettelsen selvsagt være et alternativ, men Kristina Solums norske språkdrakt gjør at dette er en bok som like godt kan leses på norsk, om man ikke kan lese den spanskspråklige originalen. Det kan selvsagt også være et fint sommerprosjekt, men kanskje mest for Bolano-viderekomne.

Bernt Erik Pedersen

TEGNESERIE

Anja Dahle Øverbye

«Hundedagar»

Jippi Comics

TEGNESERIE

Øyvind Lauvdahl/Jens K Styve

«Kinatown»

Jippi Comics

Mitt aller beste sommer-boktips er å låne en stor pose tegneserier fra Deichmanskes tegneseriebibliotek på Schaus Plass. Og det kommer mange gode norske tegneserier for tiden. Her er to ferske norske serieromaner som begge fanger det særegne med den norske sommeren, sett fra barneperspektiv: Lange tomme dager der ingenting og alt skjer. Anja Dahle Øverbyes «Hundedagar» skildrer tenåringsjenter i en vestlandsbygd, det er kortbukser og luftmadrass og krone-is, en suspekt turist, forviklinger i vennegjengen, og mørke bak sommerlyset.

I Lauvdahl/Stuves «Kinatown» er det en gutt som fyller sommerdagene med å være detektiv i nabolaget, og får et innblikk i en voksenverden som gjør at leken blir alvor. Som tittelen antyder er dette også en film noir-pastisj, lyssatt med norsk sommersol.

Bernt Erik Pedersen

DIKTSAMLING

Anne Helene Guddal

«Også det uforsonlige finnes»

Kolon

TIDSSKRIFT

Vagant 2/2015

CappelenDamm

Da Morgenbladet og Den Norske Litteraturfestivalen nylig kåret Norges ti beste forfattere under 35 år, var det bare ett av navnene på lista som var debutant. Anne Helene Guddal ga ut sin første diktsamling i fjor høst. Hvordan forholde seg til det umulige ved tilværelsen, er grunntemaet som diktene kretser rundt. Men med en besk og trassig humor som gjør dette til livsbejaende dikting, tross alt. I september kommer Guddal med sin første roman, så med denne diktsamlingen er man rustet for bokhøsten.

Guddals ry kommer også fra hennes litterære essays, hovedsakelig publisert i tidsskriftet Vagant, der hun er redaksjonsmedlem. Hun er stipendiat i litteraturvitenskap og arbeider med en avhandling om holocaust i samtidslitteraturen. I sommernummeret av Vagant har hun et større essay om vitneskildringene fra konsentrasjonsleirene ved krigens slutt. Samtidig publiserer Vagant et utvalg av hennes tidligere essays på sine nettsider, slik at man kan lage sin egen Guddal-essaysamling ved hjelp av dertil egnet mobil leseteknologi.

Vagant kommer nå i nytt og mer strandveskevennlig format, og det nye nummeret er nok tankeføde for en hel sommer. Henning Hagerup vandrer langs Oslofjorden! Øystein Vidnes fortsetter jakten på Erik Løchen! Og fra Susanne Christensens spalte Plattform går det alltid linjer til uventede steder.

Bernt Erik Pedersen

KRIM

Jon Michelet

Thygesen-serien (12 bind)

Oktober

I mange år, før han ble bestselger, var Jon Michelet mest kjent som krimforfatter. Selv om han ga ut populære fotballbøker med Dag Solstad hvert skuddår. Bøkene handlet om Wilhelm Thygesen, politihelt av den klassiske skolen, som aldri lot sin forsofne livsførsel komme i veien for å slå tilbake mot de slemme. Michelets krimbøker utmerker seg ved friskt språk, faste politiske holdninger og gode beskrivelser av Oslo og nærmeste omegn. Siden Thygesen er mye ute, i dobbelt forstand, er bøkene nostalgiske tidsbilder av et Oslo som er borte. Sånn tilhører de en annen tid, men de politiske skillelinjene har ikke forandret seg like fort. Thygesen som type kommer også flere andre lokale krimhelter mange år i forkjøpet. Bøkene står seg derfor godt sammen med det meste som er kommet senere. «Hvit som snø» er allment regnet som den beste i rekka. Selv har jeg mest sans for «Mannen på motorsykkelen», med Østmarka som kulisse. Tolv bøker er det foreløpig blitt i serien. Med forfatterens pågående fortelling om krigsseilerne kan vi neppe vente flere med det første.

TV-serien basert på bøkene om Thygesen, fra 1996, er «alltid tilgjengelig» på NRKs nett-TV. Men det får bli til vinteren.

Geir Rakvaag

ROMAN

Margaret Atwood

«Maddaddam»

Aschehoug

Et unikt fortellertalent i kombinasjon med et sterkt miljøengasjement kan gi forbløffende resultater. I særdeleshet når forfatteren heter Margaret Atwood. «Maddaddam» er en skremmende, dyster framtidsvisjon, spekket med humor og ironi. Den er på drøye 500 sider, og er som skapt for late timer i hengekøya. Den holder garantert sin leser våken og tidvis også ganske munter. Takket være et persongalleri som kan minne om et raritetskabinett, men som ifølge forfatterens uttalelser holder seg innenfor grensene for hva som i dag er bioteknologisk mulig. En underholdende, velskrevet roman med et svært alvorlig humanistisk budskap som grunntema.

Turid Larsen

KRIM

Karin Fossum

«Helvetesilden»

CappelenDamm

Sommeren er tida for å hente fram en av Karin Fossums desidert beste romaner, fjorårets «Helvetesilden». Den speiler Fossums beste kvaliteter: Høyt spenningsnivå, et originalt plot, omsorgsfullt tegnede karakterer, presist språk og en overraskende slutt. Og til alles beroligelse, den sindige Konrad Sejer er på plass, og bikkja Frank ligger under skrivebordet. Sentralt i romanen står to alenemødre som sliter for å få livet til å henge sammen. Det hele er både spennende og hjerteskjærende, og viser også fram både novellisten og lyrikeren i Fossum. Karin Fossum gir sommerspenning med veldig mye attåt.

Turid Larsen

ROMAN

Kjersti Annesdatter Skomsvold

«33»

Oktober

Bruk noen julidager til nærkontakt med en av norsk litteraturs mest sjarmerende litterære stemmer. Kjersti Annesdatter Skomsvold byr på spenstig, overraskende språkkunst i denne tynne lille romanen om en kvinne som venter på nye lunger. Hun underviser i matematikk og holder sin sykdom skjult for omgivelsene. Kjæresten har begått selvmord, men hun har fått seg en ny venn. Og hun har fått seg hund. Det handler om kjærlighet og død og om lysten til å skrive en roman. Kanskje ikke overveldende originalt, men forfatteren forbløffer og overrasker sine lesere med sine snurrige språkfunn og sine tidvis særdeles vakre og originale språkbilder. Lekenhet og stort alvor i en bitte liten, vellykket roman.

Turid Larsen

Mer fra Dagsavisen