Skrekkelige filmgrøss til halloween

Vil du bli skrekkslagen i egen stue, er listen over gode filmer på DVD og strømmetjenester like lang som innholdet er vondt. Her er et knippe filmer som har skapt mareritt opp gjennom filmhistorien.

«Halloween» (1978)

Regi: John Carpenter

Du kommer ikke utenom denne klassikeren i kveld, like lite som tenåringene i filmen kommer unna den gale Michael Myers som har rømt fra institusjonen han har sittet innesperret på siden han drepte søsteren med forskjærskniv. Nå er han tilbake, våpenet er det samme og det fredelige nabolaget går en blodig natt i møte. Den ultimate Halloween-opplevelse, med en rekke oppfølgere for den som ikke får nok. Vises i kveld og i morgen på Oslo Kino, også som «nattkino».

«Motorsagmassakren» (1974)

Regi: Tobe Hooper

Se egen anmeldelse av filmen som nå settes opp på 47 kinoer i Norge i remastret utgave.

«The Night Of The Living Dead» (1968)

Regi: George Romero

Zombier har vel aldri vært så framtredende i populærkulturen som nå, enten man tenker på TV-serier som «The Walking Dead» eller filmer som «World War Z». Knapt noen annen horrorgren har avlet så mange dårlige sidespor, men selve «opprinnelsen» til den moderne bølgen er det fortsatt ingen feil med. George A. Romeros krypende skrekkdystopi «The Night Of The Living Dead», hvor menneskeheten er i ferd med å bukke under for den døde zombiehæren, har skremt folk i over en mannsalder. Hans «Dawn Of The Dead» kom ti år senere, og er også en moderne klassiker.

«Nosferatu» (1922)

Regi: F.W. Murnau

Verdens beste skrekkfilm har denne blitt kalt. Her er Bram Stokers Dracula-myte utgangspunktet for tyske F.W. Murnaus ekspresjonistiske stumfilmmareritt i svart-hvitt, og sjelden har vel et skuespillernavn som Max Schreck passet bedre enn til hovedrollen som den onde greven i denne filmen, som ble totalforbudt i Norge da den kom. Har inspirert utallige Dracula-filmer mens Werner Herzog gjorde sin versjon av i 1979, da med Klaus Kinski. Anbefales den også.

«The Shining» (1980)

Regi: Stanley Kubrick

Denne filmen blir man aldri lei. Jack Nicholson er mesterlig, men Kubricks krypende skrekkvelde av et forlatt vinterhotell kunne utradert hele høyfjellshotellbransjen alene. Et psykologisk mesterverk av en film som også fungerer utmerket som en ren skrekkfilm om man velger å se den på det viset. En hotellkorridor ble aldri det samme igjen etter dette.

«Ringu»/«The Ring» (1998)

Regi: Hideo Nakata

Få er så effektive innen spøkelsessjangeren som asiatiske filmskapere. Vi nevner i fleng «A Tale Of Two Sisters», «Dark Water», Ju-On: The Grudge» og «Shutter». Japanske «Ringu», som fikk en god amerikansk tvillingversjon i Gore Verbinskis «The Ring», satte ny standard for hvor skremmende det kan være med tenåringsjenter med langt mørkt hår foran øynene, i den grad det er snakk om øyne ...

«Drag Me To Hell» (2009)

Regi: Sam Raimi

Sam Raimi lanserte gladskrekkfilmene med «The Evil Dead» og oppfølgerne, hvor særlig treeren var en demonisk fest. Det som i den første filmen startet med hyttetur i en mørk skog, magiske bøker og pur ondskap som gjorde sitt til å skremme livskiten ut av både deg og tenåringene i filmene, skulle få en avstikker mange år etter at Raimi hadde forlystet oss med SpiderMan-trilogien. «Drag Me To Hell» er en god introduksjon til sjangeren «skvettefilm», med bekmørk idiotihumor på lasset.

«The Omen» (1976)

Regi: Richard Donner

Satan kommer i de mest utspekulerte forkledninger, men sjelden har han vært så ond, utspekulert og direkte skremmende framstilt som i denne filmen. Om den lille gutten Damien som det vellykkede ambassadørparet Thorns tar til seg som sin egen, bare for å etter hvert få en bokstavelig talt snikende følelse av at gullklumpen er antikrist selv.

«La den rette komme inn» (2008)

Regi: Tomas Alfredson

En vampyr i det grisgrendte svenske skogslandskapet? John Ajvide Lindqvists fortelling ble filmatisert på hans eget manus, og er ikke bare en original, sørgelig og svært skremmende fortelling, men også en nyskapning innen sjangeren psykologisk grøsser som er langt sårere og eksistensiell enn den gjennomsnittlige horrorhistorien. En nydelig, dødelig og høyst skremmende samtidsfabel.

«The Changeling» (1980)

Regi: Peter Medak

Skrekkfilmer behøver ikke være blodige, noe 1960-tallsklassikere som «The Innicents» og «The Haunting» fortsatt er svært severdige bevis på. «The Changeling» var en klassisk spøkelsesfilm i samme tradisjon, en håndverksmessig bragd av dørklinker som beveget seg, pianoer som plutselig begynte å spille selv og et gotisk og tomt gammelt og knirkete tømmerhus som kanskje ikke var så tomt når alt kom til alt. Skuespillet har kanskje ikke helt holdt stand i årenes løp, men en god spøkelseshistorie er det fortsatt.