- Se til litteraturhusene

- Det er til enhver tid trender i kulturlivet som også kan sette seg i komiteer, juryer og utvalg. Det kan være nøkkelpersoner som er Tordenskiolds soldater og det hviler alltid et spørsmål om habilitet rundt vurderinger av hvem som får støtte, sier Erik Rudeng, tidligere direktør i stiftelsen Fritt Ord, som har bidratt med støtte til blant annet Litteraturhuset i Oslo.

Frihetsreformen

Under overskriften «Til hvilken pris?» diskuterte over 400 representanter fra norsk kulturliv privat og offentlig finansiering av kunst og kultur på Kulturrådets årskonferanse i går. Og da ordet var fritt for å stille spørsmål til kulturminister Thorhild Widvey (H) kom nettopp spørsmålet om frihet for kunstnere opp, da ministeren i statsbudsjettet antyder at offentlig finansiering skaper mindre frihet for kunsten.

- Det er mange diskusjoner om frihetsreformen vår, og jeg vil konsentrere det til å handle om maktspredning, sa Widvey, som la ut om tre faktorer innen dette: Sterkere regional satsing, mer privat kapital og flere mennesker i bruk i styrer, råd og utvalg.

- Jeg tror ikke det er noe som er ufritt, sa Widvey, men hun understreket verdien i å ha ekstra bein å stå på enn kun offentlig støtte.

- Men jeg har ingen ambisjon om å redusere kulturbudsjettet i året som kommer, forsikret hun.

Et nytt offentlig rom

Widvey får langt på vei støtte fra Rudeng, med unntak av ett område. Han forstår ikke hvorfor hun ikke har funnet rom til å gi statsstøtte til litteraturhusene i Oslo, Bergen og Fredrikstad.

- De representerer et nytt offentlig rom for diskusjon, og det har vært lite av denne typen før. Statsbudsjettet hadde vært en gyllen sjanse for regjeringen å vise at de verdsetter en helt ny type kulturhus, og jeg mener det er defensivt at man sier at støtten i stedet skal gå til folkebibliotekene, sier Rudeng. Han mener måten litteraturhusene samarbeider med både private og offentlige for å få støtte, er eksempel til etterfølgelse.

- Jeg vil antyde at i kunsten spiller det en rolle hvilken skole man sogner til når man skal gjøre en vurdering av kunst. Det samme gjelder jo også i private stiftelser og hos enkeltpersoner som vil investere i kunst. Men at det er ulike institusjoner, stiftelser eller privatpersoner man kan søke støtte hos, gjør at det er flere måter å få kunsten sin innkjøpt. Derfor tror jeg en pluralistisk struktur er det aller beste, sier han.

- Litteraturhusene er mer sammensatt finansiert. Dette gir dem en mer uavhengig plattform, sier Rudeng.

Kritikerne

Rudeng mener dessuten at mer diskusjon av kunstens kvalitet er nødvendig, og han advarer mot at avisene kutter i kunst- og kulturkritikken.

- Det produseres mer og mer kultur i Norge, og det beste vern mot usaklighet og vilkårlige bedømmelser ligger i at det er gode kritikere som kommer til orde i store medier. Dette er essensielt for diskusjonen av et verk, og dette burde Kulturrådet gått i bresjen for, sier han.

Lønnsomhet

I sin åpningstale siterte kulturministeren boka «Kultur for kulturens skyld», som ble utgitt i fjor av Kristian Meisingset, Anna Katarina Fonn Martre og Aase Marthe Horringmo.

Dersom kulturen skaper mer lønnsomhet får man grunnlag for mer produksjon av kunst, viste Widvey til, og brukte store deler av talen sin til å presentere satsingene i kulturbudsjettet for 2015, og blant dem gaveforsterkningsordningen og talentsatsingen på 30 millioner kroner. Hun fikk imidlertid spørsmål fra salen om hvordan dette harmonerte med Utenriksdepartementets kutt i reisestøtte for musikere.

- Det er sikkert behov for at vi snakker videre om det, sa kulturministeren.

Mer gaveforsterkning

Diskusjonen på Kulturrådets årskonferanse streifet også innom hvordan kulturlivet skal klare å få mer private midler inn. I et panel bestående av Tone Haraldsen, Kunnskapssenteret for kulturnæringene, Karin Hindsbo, direktør KODE, Martin Eia-Revheim, hussjef i Sparebankstiftelsen DNB og Anne Beate Hovind, leder for Bjørvika Utvikling kunstsatsing, var konklusjonene tydelige: Sats mer på skatteinsentiver og utvid gaveforsterkningsordningen. Fra Eia-Revheim i Sparebankstiftelsen DNB var tonen klar:

- Private vil ikke støtte drift og infrastruktur, sa han til stor applaus fra salen.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no