Kultur

Skjebneår for Melafestivalen

- Jeg vil ikke være frekk og freidig, men Mela er kommet for å bli. Det fastslår Oslo-festivalens leder Khalid Salimi foran helgas arrangement, som kan bli Melafestivalens siste som såkalt knutepunktfestival.

I år mottar Mela 7,7 millioner kroner av det offentlige for å arrangere multikulturell festival i Oslo. Årets festival, som er gratis for publikum, går av stabelen fra fredag til søndag, med stjernen Wyclef Jean som det største trekkplastret på Rådhusplassen lørdag kveld. Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge mottar mest av de totalt 80 millioner støttekronene som tilfaller knutepunktordningen, med henholdsvis 19.9 millioner og 13,3 millioner. Målet er at de ulike knutepunktinstitusjonene skal være ledende på utvikling og kompetansebygging innen sitt felt. Også Øyafestivalen mottar støtte og ble i år tildelt 2,1 millioner. Kulturdepartementet evaluerer knutepunktfestivalenes jobb fortløpende, og i fjor ble både Olavsfestdagene og Moldejazz evaluert. De fikk beholde statusen. Nå står Mela for tur.

Kulturell møteplass

- Offentligheten har gitt et tydelig signal ved å gi Mela en viktig status og at dette er en prisverdig kunstsatsing. Det har de gjort før knutepunktordningen. Om det blir en annen ordning, så tar vi det for gitt at virksomheten er så viktig for byen at vi vil få en annen form for støtteordning, sier Kunstnerisk leder Khalid Salimi.

Han er positiv til evalueringsrunden, men håper og tror Mela består, og mener det vil være uheldig å kutte i støtten.

- Å bygge kulturelle møteplasser er nettopp hva Mela gjør. Mela er ikke kun for den ene eller andre, men et svar på utfordringer vi har nå og som vil være enda større i framtida, sier Salimi.

Leder for Kulturrådets festivalutvalg, Arnfinn Bjerkestrand, mente tidligere i sommer at det er på tide å se på støtte til festivaler i helhet, i stedet for å diskutere kun knutepunktordningen.

- Det er kvalitet som må stå i sentrum. Vi har diskutert i mange år, nå må vi tørre å gjøre debatten større, sa han til Dagsavisen.

Evalueringen av Mela er i gang.

- Evalueringene av den enkelte festival tar for seg den siste fireårsperioden. For Melas vedkommende ble evalueringen satt i gang i 2013, det vil si at evalueringsperioden blir 2010-2013. Årets festival faller slik sett utenfor evalueringsperioden, sier kulturminister Thorhild Widvey i en kommentar.

Evaluering

Flere festivaler er under evaluering av Kulturdepartementet.

- I perioden 2011-2013 ble sju knutepunktinstitusjoner evaluert. Det er nå satt kraftig fortgang i arbeidet, slik at de ni gjenstående knutepunktene skal være ferdig evaluert innen utgangen av 2014. Disse evalueringene vil utgjøre en viktig del av grunnlaget når departementet skal vurdere selve ordningen, sier kulturminister Thorhild Widvey.

Dermed kan det bli store endringer i neste års støtte for en rekke festivaler.

Kongsberg Jazzfestival får til sammen 2.550.000 støttekroner. Men har ingen knutepunktstatus.

- Jeg velger i min hverdag å få mer ut av det jeg har enn å sutre over at andre har mer enn meg. Når det er sagt, så forstår jeg at enkelte kan oppleve det som urimelig at enkelte festivaler tilgodesees så mye mer enn andre, og da legger jeg vekt på den musikalske kvaliteten. Er den så forskjellig hos Slottsfjell kontra Øya? Molde eller Kongsberg, spør festivalsjef i Kongsberg, Kai Gustavsen.

Åremål

Magasinet Kultmag skriver at flere forskere er i tvil om at knutepunktordningen fungerer etter hensikten.

En av dem er Sigrid Røyseng, professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur på BI.

- Min innvending mot evalueringen er at det ser ut til at den kun evaluerer enkeltfestivaler uten å se hva som tjener festivalbransjen som helhet, sier hun til Kultmag.

Hun ser for seg to mulige løsninger for knutepunktfestivalene.

- Enten kan politikerne fortsette å velge ut knutepunktfestivaler, men da ut ifra politiske kriterier som for eksempel geografisk fordeling. Eller de kan velge å flytte hele ordningen til Kulturrådet slik at det legges kunst- og kulturfaglige vurderinger til grunn, sier Røyseng.

Hun får følge av forsker Ola K. Berge ved Telemarksforskning, som mener ordningen kan ha noen prinsipielt problematiske sider ved seg ved at det kan være utfordrende å slutte å gi støtte til en festival. Blant annet kan det gi manglende konkurranse. Han vil gi støtte på åremål.

- Da vil man kunne ivareta balansegangen mellom å sikre de ulike kunstneriske retninger som festivalene representerer, samtidig som de får støtte i en gitt periode.

espen.rusdal@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen