I dag ville han fylt 100 år

- Hvis leserne klarer å overføre det perspektivet som Prøysen skriver fra, til dagens situasjon, så tror jeg vi kan lære noe av ham. Vi har jo en rekke marginaliserte grupper i samfunnet både innenlands og på verdensbasis som lever under lignende forhold. Så det politiske innholdet mener jeg er akkurat like aktuelt i dag som det var da det ble skrevet, sier Bjørn Ivar Fyksen, som skriver doktoravhandling om Prøysens forfatterskap: novellene, lørdagsstubbene og hans eneste roman «Trost i taklampa».

- Inngangsporten til lesningen min er klassesamfunnet, altså husmannsmiljøene versus storbøndene, sier han.

Fyksen håper at folk vil fortsette å lese Prøysen.

- Det er noe jeg håper skal skje nå når det har kommet nyutgivelser av lørdagsstubbene, som Dagsavisen har trykket i år, sier han.

[ Les også kommentyar på Nyemeninger.no ]

Ikke lei

- Jeg har fått spørsmål om jeg kommer til å bli lei. Men jeg tror ikke det, sier artisten Frida Ånnevik, som nå er inni sitt fjerde Prøysen-prosjekt i år, med scenekunstprosjektet «Len dem ikke ut», som skal spilles på Prøysenfestivalen fredag.

Når Dagsavisen snakker med henne står hun i det nye Prøysenhuset og ser ut i skogen. I dag starter Prøysenfestivalen blant annet med åpning av kulturhuset som er bygget til Alf Prøysen, tegnet av Snøhetta og finansiert av finansmannen Arthur Buchardt. Huset ligger rett over veien for Prøysenstua, der Prøysen vokste opp i Præstvegen på Ringsaker.

- Det er et helt magisk hus, sier Ånnevik, som i hele år har jobbet med Prøysen-materiale på ulike måter.

- Å nærme seg kunstneren Prøysen gjør at han bare blir større og større, sier hun.

Ånnevik mener Prøysen har et svært variert kunstnerskap, men likevel et tydelig prosjekt og en tydelig fortellerstemme.

- Han behandler ambivalens og kontraster og skriver uten å dømme. Han tar ikke fram pekefingeren en eneste gang, selv ikke når han beskriver dem som gjør det, sier hun.

Karakterene Prøysen maler fram er komplekse, mener Ånnevik.

- Han behandler et mørke på noe av den samme måten som det vi kan se i HBO-serier, som «True Detective» der alle rollene framstår som ekte mennesker. Den mørke siden virkeliggjør dem, sier hun.

Les også: Store forventninger

I Sverige

Det er visse temaer som går igjen i Prøysens prosa, mener Bjørn Ivar Fyksen.

- I de fleste tekstene er det husmannsmiljøet han skildrer. Dette ligner mistenkelig på det miljøet han vokste opp i selv, og peker mot en tematikk som handler om materiell ressurssvakhet, sier Fyksen.

Han peker også på at Prøysen gjerne skriver om kvinner eller barn som handler. I tillegg til at det veldig ofte er den svake part i et forhold som fører ordet, altså kvinner i relasjon til menn, barn i relasjon til voksne, tjenestefolk i relasjon til bonden eller tatere i relasjon til fastboende. Tekstene viser en sympati med disse, forteller Fyksen, som først og fremst ser på dette som et litterært prosjekt, ikke politisk.

- Gjennom vår lesning blir det politiske i disse tekstene realisert. Hvis man ser tekstene i sammenheng og ser i hvilken grad perspektivet alltid kommer nedenfra, så kan man ane en slags politikk i det. Han har gitt en stemme til de menneskene som ikke kommer til orde, i hvert fall på hans tid, sier Fyksen.

Fyksen har sammenlignet Prøysen med bølgen av arbeiderlitteratur i ­Sverige på 1930-tallet.

- Jeg leser Prøysen som en slags arbeiderforfatter, selv om han selv ikke sto i en sånn bevegelse siden den bevegelsen ikke fantes i Norge på samme måte som den gjorde i Sverige, sier Fyksen.

Han forteller at da «Trost i taklampa» ble publisert i Sverige ble den trykt opp i et kjempeopplag på 75.000 eksemplarer.

Blåøyd jævel

Under Prøysenfestivalen vil artister som Ånnevik, Ingrid Olava, Henning Sommerro og Ole Paus delta både med musikk og prat. Også skuespiller og sanger Heidi Gjermundsen Broch skal både snakke om Prøysen og spille viser henholdsvis mandag og tirsdag neste uke. I 2011 ga hun ut CD-en «Blåøyd jævel», der hun tolket både kjent og ukjent materiale fra Prøysen. Fra før kjente hun mest til visesangene for barn.

- Jeg ble overrasket over hvor mye av det han har gjort som har en ganske mørk undertone. Han setter ord på mørke, vanskelige og kompliserte ting, sier hun. Broch mener Prøysens storhet i stor grad bunner i at han klarer å sette ord på menneskets kompleksitet, uavhengig av kjønn og klasse. Hun trekker særlig fram «Viser for gærne jinter» som et høydepunkt.

- Denne er et epos over livet sett fra en jentes ståsted. Og om «Lille måltrost» tenker jeg at han har skrevet om sin egen mor, og at den kan handle om alle mødre. Det store i visekunsten hans er at han bruker tre små vers til å si noe om livet, mulighetene og det som aldri ble noe av, sier Broch.

kultur@dagsavisen.no