Vitale, vertikale vannveier

Niagarafallene, på grensen mellom USA og Canada, og Victoriafallene, på grensen mellom Zambia og Zimbabwe, er de to mest kjente fossefallene. Begge tiltrekker seg horder av turister.

Niagarafallene er faktisk verdens femte mest besøkte turistattraksjon med 22,5 millioner tilskuere per år, ifølge reisemagasinet Travel + Leisure.

- Selv om det er mange fosser i verden, ligger de fleste av dem i avsides områder. Sjeldenheten - i kombinasjon med at fosser ofte er fantastiske naturfenomener omgitt av vakker natur - gjør at vi vil oppleve dem, sier reiseekspert Jens A. Riisnæs.

Gå bak fossen

På Niagaraelven går turistbåter tett inntil fallene, til glede for turister som ikke har noe imot å bli sprinklet av det lette yret som omkranser Niagarafallene.

I Norge kan du komme svært tett på Steinsdalsfossen, som ligger fem minutters kjøring fra Norheimsund i Hardanger. Her kan du vandre på en sti bak fossen.

Stier bak fossegardiner finner vi andre steder også, som for eksempel Seljalandsfoss på Island og fossen Sgwd yr Eira i nasjonalparken Brecon Beacons i Wales.

Den lille fossen Fuentes del Algar, som ligger i nærheten av Benidorm i Spania, kan du faktisk bruke som en nedkjølende dusj en varm sommerdag.

Du kan dessuten gå bak Storseterfossen i Geirangerfjorden. Den UNESCO-vernede fjordarmen er ellers kjent for fossene De sju søstre og Friaren, også omtalt som henholdsvis Knivsflåfossene og Skageflåfossen.

- I nærheten av dem ligger Brudesløret. Den er vakker som pokker, selv om det ikke er så veldig mye vann i den. Når vi beskuer en foss er det jo estetikken vi er opptatt av - ikke hvor mange kubikkmeter med vann som renner. Det er ikke bare de største og mest vannmektige fossene som forfører oss, bemerker Riisnæs.

Vi er et fossefolk

Han erkjenner at det skal litt til før vi nordmenn lar oss bergta av fosser i utlandet. Det er hans reiseekspertkollega Helge Baardseth enig i.

- Et sted i Asia ble jeg bedt om å bli med for å se det flotte fossefallet, men så viste det seg at det så vidt dryppet litt vann i åsen. Vi er så godt vant med fantastiske fosser her hjemme at det må være ganske storslått før vi lar oss fascinere, sier Baardseth, som er redaktør i Vagabond.

Han synes både Victoriafallene og Niagarafallene er vel verdt å se. Det samme mener han om Iguazufallene, som ligger på grensen mellom Argentina og Brasil, og Tis Abay på Den blå nilen i Etiopia.

- Alle disse er enormt mektige fossefall. Ellers har Island en rekke flotte fosser, som for eksempel Gullfoss, Dettifoss og Seljalandsfoss. Sistnevnte er spesielt vakker fordi det er så lite vegetasjon rundt at fossen blir svært framtredende i landskapet. Jeg hadde en fantastisk tur dit med islandshest for noen år siden. Av norske fosser synes jeg Vettisfossen i Jotunheimen er den vakreste, sier Baardseth.

Full guffe hele året

Fossefavorittene til Riisnæs er Skógafoss på Island, Iguazufallene og fossene i Husedalen ved Kinsarvik i Hardanger.

- Husedalen er kort, vakker og velegnet for fotturer. De fire fossene ligger på rad og rekke, den ene finere enn den andre. Skógafoss, som ligger ved Vik helt sør på Island, er ikke så stor, men like fullt et imponerende underverk. Den fôres med smeltevann fra de nærliggende jøklene. Det gjør at det aldri er annet enn full guffe på fossen. Iguazufallene overvelder med de enestående naturkreftene som åpenbarer seg der, forteller han.

Fosser oppstår gjerne i randsonen mellom harde bergarter, som basalt, og bløtere underlag som sandstein og kalkstein. I løpet av millioner av år har vannet tæret lite på de harde bergartene, men de bløtere underlagene har vannet gravd vekk litt etter litt.

Sånt blir det altså naturlige praktverk av. (NTB Tema)