Kultur

Kritiserer knutepunktprofil

Oslo middelaldermusikkdager går ut mot musikkvalget til rivalen Olavsfestdagene og mener den eksperimenterer for lite med middelalderen.

Oslo middelaldermusikkdager feirer olsok denne helgen samtidig som Olavsfestdagene feirer i Trondheim.

– I Olavsfestdagene savner jeg at man tillater seg å eksperimentere mer. Virkelig forsøke å finne ukjente ting som folk ikke har hørt om før, sier kunstnerisk leder for Middelaldermusikkdagene, Gro Siri Ognøy Johansen.

Hun sier de ønsker å fokusere på dialog og det flerkulturelle i middelalderen framfor dyrkelse av en vikinghelgen, og mener de skiller seg fra knutepunktfestivalen, Olavsfestdagene,

– Det er viktig for oss at disse dagene skal handle om dialog rundt hva middelalderen er og hva den representerer for oss i dag. Vi ønsker også en dialog rundt ulikhetene mellom oss og om likheter mellom religioner. At ikke en religion skal eie noe, men at alle egentlig handler om en søken etter noe større.

Satser rendyrket

Temaet under Oslo middelalderdager er «Early Fusion», og går ut på å gi nytt liv til gammel, tradisjonell middelaldermusikk i møte med barokkmusikk og improvisasjon.

– Det blir en fusjon av stilarter. I middelalderen improviserte de også akkurat som i jazzmusikken, og derfor er dette programmet spennende fordi artistene tør å improvisere over middelaldermusikk. Tanken er at vi har noe historisk materiale og så forsøker vi å skape liv i det, sier Johansen. Hun savner at folk får mer tilbud om konserter med tidligmusikk.

– Tror du folk tenker at middelalderen er moderne?

– Det er det at folk ikke kjenner det godt nok. Det er ikke så ofte konserter og vi hører ikke så ofte om det. I Europa er det mer mainstream, mens her er vi mer ukjente med det.

– Tror du ikke at hvis man hadde inkludert mer kjente artister i programmet ville flere kommet og kanskje hørt noe nytt også?

– Jeg er ikke så opptatt av hva folk mener er populært. Jeg synes ikke det er så interessant hva som selger. Det som rører meg er interessant. Jeg synes mennesker er interessante og de behøver ikke være kjendiser eller populære, men de må ha noe på hjertet. I vår festival har de noe på hjertet og det vil vi fremme. Det er noen som har gått i dybden og som ønsker å uttrykke noe de er engasjert i, sier hun. Hun skulle likt å se mer bruk av tidligmusikk i Olavsfestdagenes program og på andre festivaler generelt.

– Jeg håper at det skjer en endring. Jeg tror endringen må skje gjennom nysgjerrighet. At man er interessert i å oppleve noe nytt. Det er så fort gjort å gjøre det samme om igjen, sier Johansen.

Skal være bredde

Direktør for Olavsfestdagene i Trondheim, Randi Wenche Haugen, mener Oslo middelaldermusikkdagers uttalelser bygger på misforståelser om hva knutepunktfestivalen skal være.

– Da Olavsfestdagene ble knutepunktfestival inkluderte det en formålsparagraf som konkretiserer en festival med stor sjangerbredde og et svært mangfoldig uttrykk uløselig knyttet til Nidarosdomen og dens historie. I år feirer vi 50-årsjubileum med blant annet 20 kirkekonserter, orgelmesterklasse og kirkemusikkseminar samt 29 foredrag, seminar og samtaler med dagsaktuelle temaer innen kirke, flerreligiøsitet, mangfold og Jerusalem som temaer, sier hun.

At artister som Patti Smith og Thåstrøm gjester festivalen er ikke unaturlig, mener hun.

– Olavsfestdagene er en verdibasert festival hvor også artister som Emmylou Harris og Patti Smith er velkommen med sine refleksjoner rundt verdier. Da Svenska Kyrkan feiret 50-årsjubileum for kvinnelige prester, laget de en messe med Harris sine låter og Ane Brun var med og framførte dem. Når det gjelder fokus på det flerkulturelle og dialog viser Haugen til urpremieren «Den unge Pilegrim» med fokus på Jerusalems tre store religioner.

Religionskonflikt

Religionskonflikt, et tema som det siste året har vært mer aktuelt i Norge enn på lenge, er også en del av festivalprogrammet til middelaldermusikkfestivalen i Oslo. Det kommer fram gjennom et nyskrevet drama om Sigurd Jorsalfar, skrevet av forfatteren Thorvald Steen. Han har diktet rundt historien om Jorsalfars besøk i Konstantinopel i 1111. Jorsalfar forelsker seg i Amina Arslan som er muslim, og dramaet tar derfor opp kampen mellom fundamentalisme og pluralisme.

– Mange av dagens referanser og måter å tenke på er knyttet til middelalderen. Religioner og korstog er blitt aktualisert etter både 11. september og 22. juli. Selv om det er fiksjon det jeg har skrevet er det stoff jeg har holdt på med i alle år. Jeg bygger først på fakta, så sannsynlighet og så fiksjon, sier Steen.

– Kan vi lære noe av denne historien?

– Det viktigste er at det ligner sånn på vår tid. Vi ser mange av de samme konfrontasjonene, og det viser at kampen mellom fundamentalisme og pluralisme har eksistert lenge, sier Steen.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen