Black metal i full symfoni

– Vi har alltid drømt om dette. Metallica, Kiss og flere andre band har også gjort konserter med symfoniorkester. Dimmu Borgir spiller en type musikk som egner seg enda bedre for orkester, sier Galder, alias Tom Rune Andersen Orre, fra de norske black metal-pionerene Dimmu Borgir.

I morgen blir de det første black metal-bandet som står på scenen i Oslo Spektrum, i en storslått konsert sammen med Kringkastingsorkesteret og kammerkoret Schola Cantorum. KORK og Schola Cantorum var med på Dimmu Borgirs niende album «Abrahadabra», som kom ut i høst, men da ble innspillingene gjort separat. Denne uka sto de sammen på scenen for første gang, da øvingene begynte i NRKs Store Studio.

– Mye teknisk skal på plass. Vi har spilt konserter for større publikum før, men dette er det største vi har gjort rent teknisk. Så får vi se om kringkastingsorkesteret klarer å spille til blastbeats og doble basstrommer, sier Galder med et smil.

I tillegg til materiale fra «Abrahadabra» skal også orkesteret spille instrumentalversjoner av låter fra Dimmu Borgirs tidligere plater.

– Det er inspirerende å se dem spille, og det er en helt spesiell følelse å høre dem spille musikken vi har laget. Det gir et annet perspektiv til musikken vår, mener Silenoz.

På 40 språk

Bandet debuterte i 1993 med EP-en «Inn i evighetens mørke», da norsk black metal begynte å finne en form. Utover 90-tallet vokste Dimmu Borgir til å bli ett av sjangerens mest populære navn, og mange holder i dag Dimmu Borgir for å være det norske black metal-bandet som har det største globale publikummet. På Wikipedia er Dimmu Borgir et oppslagsord på over 40 språk.

Likevel har Dimmu Borgir ofte blitt kritisert for sine avvik fra black metal-normen, først med bruken av synthezisere, så med bruken av strykere og elementer fra progrock, langt fra black metals mer punkaktige røtter.

– Er symfonikonserten i Oslo Spektrum et forsøk på å oppnå kulturell legitimitet for en omstridt sjanger?

– Vi er ikke ute etter å få legitimitet eller seriøsitet. Vi har alltid gjort som vi har lyst til, vi har aldri spurt noen om lov, sier Silenoz, som har vært med fra starten. Han fnyser av kritikerne som setter spørsmålstegn ved Dimmu Borgirs black metal-kredibilitet.

– Jeg vil påstå at vi er nærmere essensen av black metal enn mange andre band. Musikken vi har laget de siste åra, er mer aggressiv enn mye av det vi gjorde på de tidlige platene. Og man kan ikke tviholde på samme stil år etter år, sier Galder.

– Vi har alltid jobbet med å utvide grensene for black metal-sjangeren. Andre følger etter der vi går foran, for eksempel med bruken av synther.

Svart og hvitt

«Abrahadabra» delte både kritikerne og fansen, og fikk lunken omtale i mange norske medier. Dagsavisens anmelder Mode Steinkjer ga karakteren 3 og konstaterte at «svartmetallen (..) synes å være borte i bandet for godt».

– Det er en plate folk elsker eller hater. Det synes vi er bra. Da skaper vi en reaksjon. Vi visste skiva ville bli kontroversiell, for eksempel med bruken av stort orkester og clean vokal. Så vi var forberedt på at dette var en plate som ville ta tid å synke inn hos folk, sier Silenoz.

På omslaget til «Abrahadabra» kledde de seg i hvitt, som også ertet opp kritikerne. De hvite kostymene bruker de også på scenen i Oslo Spektrum i morgen. Men kan man spille svartmetall i hvitt?

– Vi valgte kostymene for å få fram noe kaldt, en slags fjellboer-look. Det er teit at et klesplagg skal bestemme hva som er black metal. Black metal er å gjøre det man vil, vi følger ingen regler, vi gjør det som føles riktig for oss, sier Galder.

– Etter å ha tatt black metal til Oslo Spektrum med kammerkor og symfoniorkester – hvor kan man gå da?

– Ja, det var det, da ... sier Galder.

– Blir det en suksess, og folk vil se det igjen, ville det vært kult å ta det ut til andre steder i verden. Men det er ikke gjort på en uke, det er mye planlegging involvert, sier Silenoz.

– Det er alltid utfordringer rundt neste sving, vi er villige til å møte dem, fastslår Galder.