Kultur

Reagerer mot støtte til fiaskofestival

Olavsfestdagene er innstilt på økt statsstøtte tross gigantunderskudd.

– Olavsfestdagene har blamert hele knutepunkt-ordningen.

Det sier Svein Bjørge, daglig leder for Steinkjer-festivalen og mangeårig aktør i norsk musikkbransje.

Olavsfestdagene i Trondheim kjemper nå mot konkurs, etter at sommerens arrangement gikk over seks millioner i underskudd. Det er like mye som festivalen får i støtte over statsbudsjettet gjennom kulturdepartementets knutepunktordning. Likevel er de innstilt på økt statsstøtte over neste års kulturbudsjett: 1,5 millioner kroner mer i tilskudd, fra fra 6,3 millioner i 2008, til 7,8 millioner på 2009-budsjettet. Både i kroner og prosentvis er dette den største støtteøkningen av alle knutepunktfestivalene. Olavsfestdagene var blant de få knutepunkt-institusjonene som gikk med underskudd også i 2007.

– Dette er uheldig for knutepunkt-ordningen. Det blir for lettvint hvis man bare kan bruke opp alle pengene man har, og likevel være garantert å få flere, sier Erlend Mogård Larsen, leder for Bylarm og styremedlem i Storås-festivalen.

Manglende styring

«Det verste eksempelet på manglende økonomisk styring jeg har sett i min tid som kulturminister», uttalte Trond Giske tidligere i høst, da det ble klart at Olavsfestdagene gikk mot millionunderskudd etter årets festival.

Olavfestdagene har i utgangspunktet vært en festival for kirkemusikk og kammermusikk, men har de siste årene utviklet seg til å bli et bredt sommerarrangement. Blant trekkplasterne i sommer var Kurt Nilsen og Madrugada. Andre festivaler i Trøndelag har konkurrert med Olavsdagene om de samme artistene. Etter det store underskuddet har lokale leverandører av lys, lyd og andre tjenester store beløp utestående hos Olavsdagene, og varsler at de framover vil kreve betaling på forskudd. Dette skaper problemer for mindre festivaler og arrangører, fastslår Svein Bjørge.

– Trond Giske kan ikke akseptere at en knutepunktfestival gjør arbeidsforholdene vanskeligere for andre festivaler i regionen. Mange festivaler i Trøndelag er forbannet på Olavsfestdagene, sier Bjørge.

Misligholdt status

Blant kriteriene for å få knutepunktstatus er at institusjonen skal vise god ressursutnyttelse, samarbeide med andre festivaler, og dele kompetanse. Svein Bjørge mener Olavsfestdagene har feilet på flere viktige punkter.

– Olavsfestdagene er et eksempel på hvordan det ikke bør gjøres. Har Olavsfestdagene har misligholdt sin status, bør man selvsagt sette spørsmålstegn ved om de bør fortsette å få knutepunktmidler, sier Bjørge. Han mener den faste statlige millionstøtten til Olavsfestdagene og andre knutepunktfestivaler driver prisene opp og skaper vanskelige konkurranseforhold.

– Jeg ønsket Madrugada til Steinkjer-festivalen i sommer, og opplevde at hver gang jeg la inn et bud, tok det en halvtime før Olavsfestdagene hadde lagt på 50.000. Madrugada endte opp med å få meget godt betalt for å opptre på Olavsfestdagene. Jeg er ikke bitter på verken bandet eller managementet deres, men dette er et klassisk eksempel på hvordan knutepunktmidlene kan misbrukes, forteller Bjørge. Steinkjer-festivalen får til sammen 175.000 i offentlig støtte.

– Olavsfest-dagene var i utgangspunktet en kirkemusikk-festival og burde holdt seg til det. Artister som Madrugada og Kurt Nilsen burde hørt hjemme på Storås og Steinkjer, men de kan ikke matche honorarene Olavsfestdagene kan betale, mener Erlend Mogård Larsen i Bylarm og Storås.

– Og dette er ikke et enesteående eksempel: Store knutepunktfestivaler virker konkurransevridende i markedet. Det har vi opplevd mange ganger før og vil oppleve igjen, sier han.

Mer fra Dagsavisen