Kitchy Kitch'n

Å bo på Aker Brygge må være et sant helvete om sommeren og nærmest etparadis om høsten og vinteren. Det er det første som slår Byløvene når derusler langsmed kaikanten på vei ut mot bydelens siste nyetablering pårestaurantfronten. Temperaturen er behagelig sjøluften forfriskende ogstillheten underlig. For bare noen uker siden var dette en sydende trykkokerav omflakkende turister og iskremspisende småunger. Nå er hele bydelen lagti stummende mørke og overlatt til seg selv og et par tusen fastboende. Som idisse dager har byens største utvalg av tomme restauranter og ledige bord åvelge mellom.

Mon tro om vi er kommet på feil planet – eller havnet i et ensomhetensmaleri av Edward Hopper tenker Byløvene og finner veien fram til BarraKitch'n innerst på Bryggetorget. Her lå fiskerestauranten Bacalao inntilnylig før det igjen baren Dockside. Barra betyr bardisk på spansk men deter vel ellers det eneste i lokalet som minner om en spansk tapasbar. Ellerser det flust med prangende antikke taklamper bambustapet sigøynerdamer oget utstoppet villsvinhode. Derav navnet Kitch'n. Byløvene går forutendørsrestauranten som er tre ganger så stor og dessuten utstyrt medsaueskinn på stolene og varmelamper fra taket.

Servitøren er raskt på pletten med menyen som har 28tapasretter og et respektabelt utvalg av vin. Litt snodig for en spanskrestaurant er det likevel at det kun står fire spanjoler på vinkartet.Menyen er en tykk og lite hendig ringpermsak som krever mye blaing fram ogtilbake. Det spiller mindre rolle så lenge tapasrettene virker forlokkende.Og det gjør de på Barra Kitch'n med ukjente fristelser som «Kamskjell ispeck tirolo» og «Escabech av dorade» i utvalget.

I stedet for å bestille et ferdigkomponert utvalg plukker Byløvene sjuulike tapasretter fritt fra menyen. Servitøren kommer tilbake med brødoliven humus og aioli – og et par ventepils i høye stettglass som stårutrygt på uterestaurantens vaklevorne bord. Men servitøren er av denoppmerksomme sorten og trår støttende til med en velplassert serviett underbordbenet. Så langt alt vel.

Utforbakken på Barra Kitch'n begynner allerede med aiolien somhar for lite hvitløk og er for tung og smøraktig i konsistensen. Denoransjefargede humusen ser ikke delikat ut og smaker desto mindre. Brødeter godt men flere av skivene er mistenkelig tørre. Byløvene er trolig ikkede første gjestene som har stiftet bekjentskap med disse brødskivene dennekvelden og må be servitøren komme tilbake med nytt påfyll.

Tapasrettene blir servert i et elegant serveringstårn. Det ser lekkert utmen smaksopplevelsen er ikke like forfriskende. Høydepunktet er stekt kveitei nage en deilig saus basert på fløte sitrus og hvitløk. Fiskebitene ertrevlete og tørrstekte men neddynket i saus blir det likevel bra. Detvirker som om kokken kunne skrudd ned varmen et par hakk for de pannestektescampiene smaker også av brent chili. Byløvene gledet seg spesielt til salatmed kamtsjatkakrabbe men blir skuffet når det viser seg at det bare er noensmå slintrer av krabbekjøtt på toppen av salatbollen. Stedets serranoskinkeer heller ikke mye å juble over vår hjemlige Skjåk-skinke er langtsaftigere og har mer nøttepreg enn denne. Albondigas er som regel en godlakmustest på en tapasrestaurant. På Barra Kitch'n er de spretne somtennisballer og anissmaken blir for påtrengende.

Byløvene prøvesmaker den ene tallerkenen etter den andremen konklusjonen blir den samme: Menyen er spennende og oppfinnsom men detskorter på gjennomføringen. Barra Kitch'n har allerede fått flere lunkneanmeldelser i andre aviser men uten at dette har fått merkbarekonsekvenser. Med tanke på den knallharde konkurransen på markedet fortapasrestauranter i Oslo bør Barra Kitch'n snart levere godbitene heleveien fram til mål.