Kultur

Tre bind bunad

I tre og et halvt år har kunsthistoriker Bjørn Sverre Hol Haugen fra Odalen i Hedmark reist landet rundt og samlet inn materiale om norske folkedrakter. Arbeidet ble mer omfattende enn han hadde forestilt seg. Bunadshistorie er et følsomt tema for den norske folkesjela.

– Vi har valgt å presentere alle folkedraktene som likestilte noe vi har fått flere kritiske reaksjoner på. Det er sterke meninger om dette mange mener det er galt å sidestille tradisjonelle bunader som har røtter langt tilbake med den typen som kalles fritt komponert sier Hol Haugen.

Geografisk inndelt

Bunadsleksikonet består av tre bind og har bilder av alle de 400 forskjellige folkedraktene redaksjonen har klart å kartlegge. De presenteres fylkesvis og hver drakts historikk typiske stiltrekk variasjoner materialer og hodeplagg er omtalt.

– Vi har forsøkt å være objektive og presentere bunadene uten oppfatninger om hva som er stygt eller pent galt eller riktig. Men siden den tradisjonelle historien til den enkelte folkedrakten er bakteppet for hver omtale vil nok noen oppfatte det som normert i seg selv sier Hol.

Han er selv flittig bunadsbruker mye fordi han driver med folkedans. Mandag stilte han opp i splitter ny skrud en rekonstruert bunad fra Hedmark.

– To skreddere har sydd på spreng i flere døgn for å få den klar til i dag sier Hol på lanseringsdagen før han danser en Valdres-springer sammen med fem andre folkedansere.

Samisk tradisjon

Skaperne bak leksikonet har også valgt å ta med samiske folkedrakter. De er viet 20 av de totalt 1.100 sidene. Det omfatter 15 ulike drakter fra Femunden i sør til Kirkenes i øst med et bredt spekter av variasjonen innen hver kategori.

– Det er gjort et omfattende arbeid i det samiske miljøet og kvenene er også representert. Fra vår side er det viktig å inkludere alle folkedrakter som tradisjonelt hører til i Norge. Det har vært en spennende oppgave sier Gunn Jensberg som har vært med i redaksjonsrådet for Bunadsleksikonet.

Til sammen har mer enn hundre personer levert stoff til verket og hver draktomtale er gjennomlest og vurdert i regionen der drakten kommer fra. (ANB)

Mer fra Dagsavisen