Frykter blodfattige filmer

Filmer som er lagt til Oslo som utelukkende foregår i nåtid og hvor det er dialogen som driver handlingen fram.

Det er regissør Marius Holsts skrekkvisjon av norsk ensretting på film. For å få større variasjon og bredde inn i kinosalene mener han at det bør bli slutt på at alle filmprosjekter får like mye av Norsk Filmfonds pengepott.

– Det må være rom for å gi enkelte filmer større budsjetter hvis ikke er jeg redd for at norsk film blir veldig blodfattig sier Marius Holst regissøren bak de to prisbelønte spillefilmene «Ti kniver i hjertet» (1994) og «Øyenstikker» (2001).

Holst mener Trond Giske bør senke ambisjonen om 20 norske langfilmer i året og heller åpne opp for større prosjekter.

– Det er klart det er fint med 20 filmer i året men jeg er mer opptatt av mangfold framfor tall. Samtidig bør det åpnes for filmer med visjoner og som som tar i bruk andre deler av filmspråket enn det som er tilfellet i dag sier Holst. Han ønsker ikke å gi konkrete eksempler men har selv opplevd at filmprosjekter er blitt vingeklippet ned til ugjenkjennelige.

– Det er filmer som er blitt tvunget inn i produksjonsrammene og som derfor er blitt svakere enn de burde ha vært.

– Jeg er glad for at kulturbudsjettet har fått et løft men vi må ikke tvinge alt inne i et altfor stalinistisk system sier regissøren.