Hamer dikter etter Bukowski

FILM

«Factotum»

Regi: Bent Hamer

Norge/USA 2005

Bent Hamer går fra filmer som «Eggs» og «Salmer fra kjøkkenet» til å filmeen annen type ensomhet tilhørende en mann som døyvet smertene fra enbrutalisert og isolert barndom med alkohol og poesi. Og det kreves balansefor å filmatisere et stykke forfatterarbeid så selvbiografisk som«Factotum». Charles Bukowski skulle bli en av USAs mest myteomspunneforfattere som i skildringene av sin egen selvoppholdelse ga et nådeløstbilde av livet på kneipene og i den mentale amerikanske rennesteinen. Iboken «Factotum» går Charles Bukowskis alter ego Henry «Hank» Chinasky rundti Los Angeles skriver noveller og livnærer seg på strøjobber store mengderdårlig børst hesteveddeløp og tilfeldige kvinnebekjentskaper. Filmen«Factotum» fanger denne menneskelige våtmarken med humor og svir ømhet ogsjenerøse doser med frivol respekt for opphavet.

Byen som poesi

Bent Hamer har brukt sju år på å bringe Hank til lerretet. Han ga opp åvente på Sean Penn og valgte Matt Dillon i stedet. Det må sies å ha vært etvellykket valg. Det forknytte nesten aggressivt tilbakeholdne ganglagetden såre huden og det vikende blikket tar Bukowskis litterære speilbilde påkornet og gjør at Hamer har kunnet benytte seg av filmmediets mulighetertil å iscenesette myten på en ny måte. Lily Taylor har rollen som Hanksvenninne Jan mens Marisa Tomei er overklasseflørten Laura. I tillegg er detbyen i seg selv barene og de tørre overflatene av matt og avskrapet malingsom har den viktigste birollen.

Hamer går ikke i den fellen som flere Bukowski-regissører har gjort før han.Han raljerer ikke over galskapen («Helt normal galskap») eller tyr tiloverdrevne sjablonger («Barfly»). I stedet velger han et grep som løfterhandlingen opp i en større helhet. Han henter inn dikt og tekstbrodder somBukowski skrev på den tiden han senere skriver om i «Factotum». Nøkkelen tilfilmen blir diktet «A Poem Is A City» fra samlingen «The Days Run Away LikeWild Horses over the Hill». Oversatt til norsk vil det gå om lag slik:

«Et dikt er en by fylt med gater og

fylt med helgener helter tiggere galninger

fylt med banalitet og børst

fylt med regn og torden og perioder med

tørke et dikt er en by i krig.»

Hamers «Factotum» er alt dette en film som leser teksten og som tør ådvele ved personene alkoholens mekanismer – og følelsen av et «ingenting»som gjør at en rastløs ung alkoholiker som har blitt sparket rundt helelivet har mer verdighet i kroppen enn den som sparker. Det gir en direktepoetisk nerve i filmen med absurd humor og øyeblikk der alt og nesteningenting skjer. De mest vellykkede scenene i filmen bygd opp rundtfragmentariske historier og øyeblikksskildringer er der Hamer evner å fangeangsten som nærværet av et annet menneske eller en meningsløs oppgavebringer fram i hovedpersonene.

Vesentlig norsk

Spillet mellom Dillon og Taylor er hudløst og temperamentsfullt. Den tørreresignerte replikken og det meningsløse i det hverdagslige er elementer vikjenner fra Hamers tidligere filmer og også her er det de intimeskildringene som svartlegger komedien. Som når Jan plastrer Hanks såre edledeler etter at han har forsøkt å kurere seg selv for flatlus som hun hargitt han. I tillegg er filmen stramt klippet og overlater til seerensfantasi å fullende historiene og episodene. Det er her den vanskeligebalansegangen ligger og et par steder brytes magien. Før man er tilbakeigjen.

Filmen er i all hovedsak laget med amerikansk assistanse men to vesentligebidrag ved siden av regien er norske: John Christian Rosenlunds foto somkler filmens dvelende rytme og Kristin Asbjørnsens nydelige ru og avkleddemusikk og sang som setter tonen både i for- og bakkant og bidrar til atfilmen vanskelig slipper taket. Rosenlund fanger byen og de store flateneog bruker varmen i lyset og gløden fra desperasjonen. På den måten har Hamerkunnet gi seg hen å dikte en film som er blitt like lattervekkende tristsom den er betagende og nervespent.

* Filmen hadde verdenspremiere på festivalen Kosmorama i Trondheim i går.Ordinær kinopremiere 29. april.