Et rettferdig oppgjør?

I går ble bok fire og fem i serien «Å overkomme fortiden» presentert i Oslo. Berit Nøkleby presenterte sin «Krigsforbrytelser» mens historieprofessorene Øystein Sørensen og Hans Fredrik Dahl presenterte antologien «Et rettferdig oppgjør?» om rettsoppgjøret i Norge etter 1945. Neste år er det 60 år siden krigens slutt. Hvorfor er dette viktig i dag?

– Fordi det er et stoffområde som var mer interessant og mer debattert i samtiden enn det vi husker i dag. Og disse problemstillingene lever med oss inn i vår egen tid forklarer Hans Fredrik Dahl som peker på situasjonen i Irak og det kommende oppgjøret der.

Kunnskap om tidligere overgangsoppgjør enten det er Norge Rwanda Sør-Afrika eller Jugoslavia kan bidra til bedre og riktigere framtidige prosesser.

I arbeidet med boka som er signert i alt seks forfattere i tillegg til de to redaktørene har Dahl kommet til flere nye erkjennelser rundt det norske rettsoppgjøret. For det første at rettsoppgjøret slett ikke var så uproblematisk og omfattet av enighet som man har trodd. I tillegg har arbeidet også avdekket en rimelighet i at kraften i dommene avtok med avstanden til krigen noe som tidligere er blitt oppfattet som en urettferdig side ved oppgjøret.

– Vi har trodd at det var en stor alvorlig urettferdighet. Men det var ikke spesielt urettferdig. Nærhet i tid gir strengere dommer slik virker retten sier Dahl.

Oppgjøret i Norge fra 1945 til 1952 var enestående i sitt omfang. Som eneste land i historien tok man i Norge oppgjør med et helt masseparti. Ordinære passive NS-medlemmer ikke bare lederne ble i Norge stilt strafferettslig ansvarlig.

– Var det er rettferdig oppgjør?

– Det var rettferdig i betydningen at det var i mer betryggende rettslige former enn en del andre land men om det var rimelig at frontkjemperne fikk 3-5 års fengsel ja det er et spørsmål. Men oppgjøret var ikke åpenbart rettferdig sier Dahl.