Med finanskrisen som bakteppe lanserte regjeringen i går en CO2-kompensasjonsordning som skal sikre deler av den mest utsatte industrien mot høye kraftpriser. Ordningen var et svar på en bønn fra industrien selv.

Det uttalte målet er at ordningen, som koster om lag 500 millioner kroner i året og trer i kraft 1. juli 2013, skal bidra til å sikre hjørnestensbedrifter og tusenvis av arbeidsplasser i kraftintensiv industri.

- Dette er en del av vår politikk for å møte finanskrisen, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Alle skal med. Ikke bare industrien, men også miljøet skal reddes. Ifølge regjeringen skal ordningen hindre utflagging til land med mindre klimavennlig produksjon. Kort sagt skal det hindres at industri basert på norsk vannkraft skal flagges ut til områder med en produksjon basert på for eksempel kull.

Ifølge Stoltenberg retter gavepakken til industrien opp utilsiktede virkninger av kvotesystemet. Den gir en kompensasjon til norske bedrifter som urettmessig har måtte betale CO2-avgift for strømmen, selv om den stammer fra ren, norsk vannkraft.

- Vi ønsker å invitere bedriftene til å investere mer og tror dette vil hindre nedleggelser, sier Stoltenberg.

Les også: Jens har krisepakkene klare

Gullkortet

Som Dagsavisen har skrevet tidligere har industrien lenge etterlyst at regjeringen drar gullkortet om nødvendig. Fredag uttalte Stoltenberg til Dagsavisen at regjeringen sto beredt til å handle på kort varsel for å sikre norsk industri.

Den nye ordningen skal gi kraft­intensiv industri et konkurransefortrinn ved at den får noe lavere og forutsigbare strømpriser. Bakgrunnen er at kvotesystemet som EU etablerte i 2005, har gitt økte kraftpriser i Norge. Kraftprodusenter velter deler av sine kvotekostnader over i kraftprisen, og dermed har også norsk vannkraft CO2-påslag selv om den er utslippsfri. Nyordningen skal gjøre systemet mer rettferdig.

Om lag 80 norske bedrifter kommer til å falle inn under ordningen. Hjørnesteinsbedrifter i blant annet Grenlandsområdet og langs Vestlandet som vil kunne søke om kompensasjon.

Kostnadene vil variere med utviklingen i kvoteprisene, men næringsminister Trond Giske (Ap) anslår at summen vil ligge på 500 millioner kroner i året. Bare bedrifter med langsiktige kraftavtaler som har CO2-kostnader, omfattes.

Les også: Ber Jens ha krisplanen klar

Gjelder fra neste sommer

Kompensasjonsordningen skal knyttes tett opp mot metoden for beregning av støtte som angis i EUs retningslinjer. Norge blir trolig først i verden med en slik ordning, men Tyskland har også et lignende arbeid på gang.

Ordningen skal gjelde fra neste sommer til utgangen av 2020. Til sammen er 15 sektorer støtteberettiget, blant annet produsenter av aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) forteller at ordningen kom på plass i forbindelse med budsjettarbeidet for neste år.

- Et av de uheldige utslagene av kvotesystemet er at ren kraft i Norge ble dyrere. Det er ingen grunn til at det skal skje. Derfor kompenserer vi nå for det, sier Solhjell til Dagsavisen.

Han tror millionene fra staten vil redde mange arbeidsplasser og viser til at mange bedrifter som skal inngå nye kraftavtaler og vurderer å gjøre nye investeringer, får vite at de ikke får ekstra strømkostnader.

- Det kan gjøre at bedriftene investerer i Norge i stedet for Qatar eller Asia. Dette redder arbeidsplasser i Norge og vil gjøre produksjonen mer miljøvennlig enn den er andre steder, sier miljøvernministeren.

Ordningen blir godt mottatt av både næringslivet og fagbevegelsen. Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi sier bedriftene må følge opp med økt aktivitet.

Les også: Næringslivet frykter dårligere tider

Støtte fra NHO og LO

- Regjeringen har levert, nå må Hydro og de andre i den kraftintensive industrien investere, sier Sande med henvisning til at det har blitt investert lite i norsk industri den siste tida.

Administrerende direktør John G. Bernander i NHO sier at et samlet NHO står bak ordningen og tror det vil få konsekvenser for investeringer.

- Nå håper jeg flere vil se på investeringsplanene sine på nytt, sier han.

LO-leder Roar Flåthen kaller det «en gledens dag for arbeidsplasser og miljø». LO understreker at dette bedrer situasjonen for mange hjørnesteinsbedrifter og lokalsamfunn som er avhengige av nye investeringer og nye kontrakter. Ordningen gjør at bedriftene kan gå i forhandlinger med kraftselskapene om langsiktige avtaler, uten å være bekymret for ekstra avgifter.

samfunn@dagsavisen.no

Håp for lokalsamfunnene

– Hvis de inne i Årdalstangen ikke hadde hatt industrien lenger og folk måtte flytte derifra for å få seg jobb, da ville det ha vært et problem for hele bygda, sier Sande.

– Det skaper trygghet for dem som jobber der inne, legger han til og peker på at det i august ble kjent at Hydro legger ned et av to støperi i Årdal.

I tillegg trapper solcelleprodusenten Norsun ned driften i kommunen.

– Det er viktig å få dette signalet som gjør at Hydro, den viktigste aktøren inne i Årdal, igjen kan begynne å vurdere investeringer, sier Sande.

Hydro uttalte tidligere i sommer til Klassekampen at de sakte, men sikkert, vil flytte all aluminiumsproduksjon fra Norge dersom selskapet ikke får bedre rammevilkår. Det var primært kompensasjon for EUs CO2-avgift Hydros konsernsjef Sven Richard Brandtzæg etterspurte da han møtte Trond Giske ved et seminar om framtida for norsk aluminiumsindustri i tidlig i juni.

Ingen feiring i Årdal

Det var likevel ingen stor feiring ved Hydrofabrikken i Årdal i går da nyheten om kompensasjonen kom. Dette er fordi kraftporteføljen for Hydros heleide aluminiumsverk i både Årdal, Høyanger, Sunndal og Karmøy består av egengenerert vannkraft og langsiktige kraftavtaler som ble inngått før 2005 og som går ut først i 2020. De omfattes derfor ikke av kompensasjonsordningen.

Kommunikasjonsjef Odd Steinar Natvik ved Hydro Årdal ønsket ikke å kommentere kompensasjonen i går og viste til Hydro sentralt.

Håper på videreføring

Informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro sier til Dagsavisen at ordningen for selskapets del først og fremst er viktig for å sikre videre drift ved Søral, landets fjerde største aluminiumsprodusent, på Husnes i Hordaland. Hydro eier halvparten av selskapet, med Rio Tinto Alcan som den andre eieren.

– Søral har kraftkontrakter som utløper i desember og vil være omfattet av kompensasjonsordningen når de skal ha på plass en ny kraftkontrakt. Kompensasjonsordningen er likevel viktig også for steder som Årdal, påpeker han.

– Dette er selvfølgelig positivt, særlig hvis det er en pekepinn på hva vi kan forvente oss når vi skal forhandle fram nye kraftkontrakter for perioden etter 2020, sier Molland.

Han forteller at håpet deres er at ordningen skal videreføres også etter 2020.

samfunn@dagsavisen.no