– Stans klimakvotekjøpene

SV vil ha slutt på alle nye klimakvotekjøp fra fattige land.

– Vi seier nei til kjøp av nye kvoter og nei til inngåelse av nye kontrakter, sier Heikki Holmås miljøpolitisk talsperson i SV.

Partiet fremmer nå forslaget om kutt som del av budsjettforhandlingene.

LES OGSÅ: Klimapenger til milliardselskap

– Systemsvikt

Kjøp av klimakvoter har lenge vært en sentral del av norsk klimapolitikk. Hensikten er å utvikle nye klimaprosjekter i fattige land, slik at man kan slippe å kutte utslipp hjemme. Nå viser det seg at ingen av kvotene regjeringen kjøper, kommer fra nye prosjekter.

– Svært skuffende, sier Venstres miljøpolitiske talsperson, Ola Elvestuen.

SV mener nok er nok. De vil ha slutt på de omstridte kvotekjøpene.

– Vi mener regjeringen må bruke kreftene på å kutte norske utslipp som har dokumentert effekt, i stedet for å kjøpe u-landskvoter som har tvilsom effekt, sier Holmås.

Kvotene det er snakk om, kommer fra FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM). Elvestuen i Venstre går langt i å støtte Holmås. Han vil ikke stanse nye kontrakter nå, men sier at Venstre vil stille strengere krav til regjeringen.

– Det er klar systemsvikt knyttet til CDM. Det viser eksempelet til Dagsavisen med all tydelighet. Vi trodde disse prosjektene hadde en bistandseffekt. Det ser det ikke ut til at de ha, sier Elvestuen.

Også KrF vil stille strengere krav til kvotekjøpene, opplyser Kjell Ingolf Ropstad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Kjøp heller i EU

Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne vil i likhet med SV ha slutt på kvotekjøpene.

– Kombinasjonen av framskrivningene som viser en økning av utslipp i Norge og massive kjøp av billige klimakvoter, varsler en klimapolitikk som overhodet ikke bidrar til å redusere utslipp, sier han.

CDM-kvoter har lenge vært omstridt. Årsaken er at det ikke finnes noe tak på hvor mange slike kvoter som kan utstedes. Markedet er blitt oversvømt av billige kvoter, og prisene har falt. Derfor har EU bestemt seg for å utestenge CDM-kvoter fra sitt kvotemarked (ETS) fra 2020. Det må få konsekvenser for Norge, mener Holmås og Elvestuen.

– Har vi ikke prosjekter som er gode nok, og vi trenger å kjøpe kvoter for å oppfylle Kyoto-avtalen, så må vi heller kjøpe innenfor ETS, sier Elvestuen.

Holmås er enig.

– På Høyres landsmøte i fjor kalte Solberg kjøp av CDM for klimapolitikk på billigsalg. Regjeringen har fått Stortingets tilslutning til å slutte seg til ETS, som sier absolutt nei til CDM fra 2020. Da er det underlig og spesielt å gå amok på det samme billigsalget og kjøpe CDM framfor å kutte hjemme, sier Holmås.

Mange av kvotene regjeringen kjøper, kommer fra rensing av lystgass i Sør-Afrika, Chile, Brasil og Mexico. Pengene skal dekke driftskostnader for renseutstyr. Per i dag er slike utslipp ikke regulert av vertslandet, men det kan det bli en slutt på. I de nasjonale klimaplanene som de fire landene har lagt fram i forkant av Paris, er lystgass framhevet som en gass som skal kuttes nasjonalt.

LES OGSÅ: - Slik kan klimakuttene gjøres

Klimaforhandlinger i Paris fra 30. november til 11. desember.

Målet er en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.