Slik er min jul

Elisabeth Thorsen (50), prest i Oslo domkirke:

– Jula er for meg fylt med jobb og kirke. Vi har et større program i jula og flere som dukker opp på gudstjenestene. Høydepunktet i år er 2. juledag, hvor jeg holder juleoratoriet, en preken, midt i en konsert. Konserten er gratis, og mange kjente navn skal delta. Kristendommen sier at jula bør overraske oss, slik at vi ser noe nytt i både venner og uvenner. Det er en tid da avstanden mellom mennesker skal minskes. Derfor tenker vi at det er fint å vise at kirken også kan huse en konsert. Vi holder også nattåpent i jula, slik at folk kan komme, tenne lys og snakke med andre. Jula kan være en ensom tid for mange.

Imran Moktar (34), taxisjåfør:

– Fordi mange har fri i jula, bruker vi høytida til å tilbringe tid med barna og familiemedlemmer. Iblant reiser vi, men i år skal vi besøke andre familiemedlemmer. Vi spiser god mat, snakker sammen og forsterker båndene. Jeg er opprinnelig fra Pakistan, og vi feirer jo ikke jul slik andre nordmenn gjør, men barna er blitt glade i jula. De elsker julepynten, julemusikken og generelt tradisjonene knyttet til høytida. Derfor prøver vi å gjøre jula ekstra koselig for dem.

Christian Frøvik (44), =Oslo-selger:

– Første og andre juledag skal jeg hjem til faren min på Rakkestad. Etter det må jeg tilbake og selge for =Oslo-bladet. Vi spiser pinnekjøtt og ribbe annethvert år, og i år er det pinnekjøtt. Men det jeg gleder meg mest til, er å se alle barna i familien som jeg er onkel til. Dem har jeg virkelig savnet. Det beste med jula er å se familiemedlemmer du ikke har sett på lenge og rett og slett ha det all right med dem.

Eirin Voll (8), elev ved Møllergata skole:

– I jula spiser vi pinnekjøtt, setter oss ved juletreet og åpner gaver. Jeg har alltid fått lov til å være den som får dele ut gavene, og det synes jeg er gøy. Det jeg gleder meg mest til, er å få gaver. Jeg pleier å få mange kule ting, fine leker og gaver jeg kan lage ting ut av. Det beste øyeblikket er rett før gavene skal åpnes. Da tar vi bilder, og det er veldig spennende. Jula er viktig fordi det er en tradisjon!

Sigrid Bonde Tusvik (35), komiker:

– Julaften starter med et skrik. Opp klokken 9 og rekke å være innom dagmammaen som passet på søsteren min og meg da vi var små. Vi har vært hos henne hver julaften i over 20 år. Så er vi innom tre andre venner og feirer bursdagen til kusinen min, før det bærer hjem for å høre klokkene ringe over hele landet på P2. Så er det juleselskaper hver dag fram til nyttårsaften, da vi ender opp med 20 gjester rundt bordet og fester oss inn i 2016. I år er vi hos mamma og pappa. Jeg gleder meg til å synge hundre julesanger rundt treet. Vi er en sånn gjeng som synger alle vers. Det tar en time. At pappa leser juleevangeliet på nynorsk, gammelnorsk og den nyeste bibeloversettelsen. At søsteren og jeg deklamerer Ingeborg Refling Hagens «Marias bånsull». Når pappa er julenisse og danser riverdance rundt juletreet, kysser mamma og går uten å levere ut en eneste julegave til oss. Og å synge «Nå er den hellige time» på tøysedøvespråk med barna til fetteren og kusinen min 2. juledag. Jeg er alltid helt utslitt etter at jula er over, men det er først og fremst fordi det er så mye moro og fint som skjer.

Trond Wahlstrøm (59), ostemaker: på julemarkedet på Youngstorget

– Jeg reiser landet rundt og selger ost, også i jula. For en ostemaker er vel jula egentlig en høysesong. Jeg kommer tilbake fra Trondheim rett før jul, og da er det bare familien som gjelder. Vi skal samles hos broren min i Oslo, synge julesanger, spise god mat og nyte hverandres nærvær. Jula er en tid for å reflektere over det som har skjedd, det vi har og det som kommer. Vi skal også til kirken for å nyte stemningen og samværet med mennesker som er i julehumør. Noe av det jeg gleder meg mest til, er å høre julesangene i kirken. Jeg var i kor selv da jeg var yngre og gleder meg alltid til å høre julesangene igjen.

Henrika Johansen (70), pensjonist:

– Første juledag skal jeg besøke barnebarna mine og resten av familien. Det er noe jeg gleder meg veldig til. Å se familiemedlemmer lykkelige, er det som er vakkert med denne tida av året. Vi skal både gi og få masse gaver og spise god mat. Jeg er opprinnelig fra Polen, og selv om jeg synes pinnekjøtt er veldig godt, synes jeg den polske julematen er mye bedre! Det er så mange forskjellige og varierte retter. Derfor skal jeg lage både pinnekjøtt og masse polsk mat i år også for den polsk-norske familien min!

Brannkonstabel og vognleder Glenn Møllen (36) i Oslo brann- og redningsetat:

– Jeg har jobbet i brannvesenet i sju år og har tilbragt seks julaftener av sju mulige på jobb. Så har jeg i tillegg fri hele romjula som en del av turnusen. Men så slipper jeg å jobbe på julaften i fem-seks år etterpå! Det passer fint ettersom jeg har en sønn som fyller fire måneder 25. desember. Vi er 14-15 mann som går på et 19-timers skift på julekvelden. Vi starter klokka fem, men pleier å komme en time før, så dagskiftet kommer seg hjem til julemiddagen. I seks-halv sjutida får vi servert julemat av et cateringsselskap. Da er det hyggetid med mindre vi må rykke ut på en brann. Vakta varer til klokka åtte om morgenen 1. juledag. Hva vi gjør? Trener. Ser på TV. Spiller innebandy – og lager julecup. Vi dropper brannøvelse på julaften.

Det blir en litt spesiell jul i år. Siden august har vi holdt til i brakkerigg fordi brannstasjonen pusses opp. Fram til innflyttinga i februar er depotene våre helt andre steder enn her. Spesielt gleder vi oss til å få nytt ventilasjonsanlegg i bygget vårt. Det gamle var virkelig elendig. Det er vanligvis veldig stille i Oslo på julaften – og en litt melankolsk periode for mange. Derfor har vi lagd det til en tradisjon at brannkonstabler som jobber dagskift, serverer risengrynsgrøt og rød saft til «de løse fuglene» på Plata. På dagen kommer Brannkorpset – et musikkorps av nåværende og pensjonerte brannmenn – og spiller julesanger for oss som er på jobb.

– Jeg husker to julaftenbranner spesielt godt, en i Schleppegrellsgata – og en i krysset Sofienberggata og Toftesgate.