Slår Aps løfte med 600.000 sykehus-behandlinger

Over 1,6 millioner flere behandlinger og utredninger ved sykehusene er fasiten for regjeringen fra 2012 til 2017.

Innenriks

 

Det viser foreløpige tall fra Helsedirektoratet. Dermed har regjeringen slått sykehusløftet som Arbeiderpartiet frontet under valgkampen i 2013 med over 600.000 behandlinger. Aps mål var å legge til rette for én million flere behandlinger og utredninger i 2017 enn i 2012.

– I tillegg til at vi har overoppfylt Aps planlagte løfte for sykehusene har ventetidene gått ned. Flere har fått hjelp, og det står færre folk i helsekø, sier helseminister Bent Høie (H) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Høies suksessformel

Målet for regjeringen om å oppfylle Aps sykehusløfte ble innfridd to år før tiden, det vil si i 2015, ifølge tall fra Samdata samme år. To år senere har det altså vært mer enn 600.000 flere behandlinger, utredninger og kontroller ved norske sykehus.

Totalt økte antallet behandlinger og utredninger fra 8,9 millioner i 2012 til 10,5 millioner i 2017. Høyre-statsråden nevner spesielt tre punkter, ved siden av innsatsen til de ansatte ved sykehusene, som årsak til at regjeringen har klart å slå Aps valgkampløfter med så stor margin.

* Regjeringen har fjernet taket for hvor mange pasienter et offentlig sykehus kan behandle.

* Regjeringen har kjøpt mer ledig kapasitet fra det private.

* Økt betaling for sykehusenes aktivitet. Det vil si at sykehusene får mer betalt når det behandles flere pasienter.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Valgfrihet for pasientene

Høie trekker også fram ordningen med fritt behandlingsvalg. Til sammen har 9.644 pasienter kommet raskere til helsehjelp eller fått velge seg til den institusjonen som de mener har det beste tilbudet.

Det er resultatet så langt etter oppstarten av ordningen i november 2015, viser ferske tall fra Helsedirektoratet ved utgangen av april.

– Vi innførte denne ordningen for å gi pasienten valgfrihet, få ned ventetidene og stimulere sykehusene til å bli mer effektive. Det er veldig positivt at flere benytter seg av denne retten, understreker Høie.

Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol sier at Ap-løftet fra 2012 dreide seg om én million flere reelle behandlinger med fulle pasientforløp.

– Vi koblet også løftet med en vilje til å investere i den offentlige helsetjenesten, fordi god behandling og omsorg ikke er gratis. Høies påståtte overoppfylte løfte bygger på at stadig flere hilser på spesialisthelsetjenesten, forklarer hun overfor ANB.

Kjerkol sier at det på noen områder, som regjeringens pakkeforløp for kreft, har vært en reell forbedring når det gjelder helsekøer.

– Det skyldes en iherdig innsats fra dem som jobber i sykehusene, men det gir ikke helseministeren rett til å trikse med tallene, understreker Kjerkol.

– Helsekøene vokser særlig for polikliniske konsultasjoner, og sykehusene har lagt seg i selen for ikke å straffes økonomisk for fristbrudd. I stedet settes pasientene over på interne ventelister, og der har antallet vokst. Dermed reduseres ikke helsekøene, de flyttes bare ut av statistikken. Folk får hilse, men ikke helse, sier hun.

Penger ut av vinduet

Ap frykter «Høies todeling av helsetjenestene der de som har råd til det kan kjøpe seg forbi de interne helsekøene fordi de offentlige tjenestene er kronisk underfinansiert».

– Ved å belage seg på å kjøpe kapasitet fra private, kaster Høie ofte offentlige penger ut av vinduet. Vi er ikke allergiske mot private aktører, de kan ha en viktig rolle. Men i mange tilfeller ser vi at det kunne ha hjulpet mange flere ved å investere i den offentlige helsetjenesten, uten å ty til massasje av ventelistedata, sier Ingvild Kjerkol. (ANB)