Av Hans Cosson-Eide
Hver uke fra 1984 til 2012 redigerte Devold spalten På skråss i Aftenpostens lørdagsutgave. Dit kunne barn, og senere også voksne, sende inn brev med spørsmål og betraktninger. UNICEF Norge ga ham i 2009 sin ærespris for innsatsen for barn gjennom spalten.
– Han tok parti med de svake i samfunnet. Det vitner både Nest siste side, som han skapte i Sunnmørsposten, og spalten hans På skråss i Aftenposten om, sier kollega Roger Engvik til Sunnmørsposten.
Tok barn på alvor
Psykolog Magne Raundalen kaller Devold «empatiens far», og sier han var banebrytende når det gjelder å ta barn på alvor.
– Barn som skrev til På skråss det første året, er kanskje i ferd med å bli besteforeldre nå. Og de som husker hvordan det var å bli hørt av en voksen som barn, tar det med seg til egne barn, sier han til Aftenposten.
– En rekke barn turte, etter dialog med Simon, å be om hjelp for å endre situasjonen de sto i. I tillegg inspirerte han mange voksne til å se og snakke med barn de møtte i hverdagen, skriver UNICEF Norge i en uttalelse.
– Alle voksne kan ikke klare å være Simon i sitt daglige liv, men alle barn burde ha en Simon i livet sitt, skriver organisasjonen videre.
Allsidig
Før han begynte i Aftenposten, jobbet Devold som journalist i Sunnmørsposten. Han har også medvirket til en rekke radio- og TV-programmer, og skrev 17 bøker. Hans første bok var «Gutta og jeg», som ble utgitt i 1973.
Han var dessuten musiker, og spilte blant annet klarinett i S.F.D. Kvartett, en av Norges mest kjente jazzgrupper på 1950-tallet.
Uredd
I 2012 mottok han Fritt Ords Honnør. I begrunnelsen skrev juryen at Devold «har vært uredd i sin behandling av vanskelige og kontroversielle temaer, enten det har dreid seg om sykdom og død i ung alder, homofili, psykiske problemer hos barn eller konsekvenser av voksnes skilsmisser».
Devold ble født som Helge Flem Devold i Namsos i 1929. Tre år senere flyttet familien til Ålesund, hvor han vokste opp. Han byttet navn til Simon som 40-åring etter å ha blitt med i Subud-bevegelsen. (NTB)