- 22. juli-kommisjonens rapport påvirker i liten grad skjebnen til Høyblokka, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) til Dagsavisen.

Men hun understreker at rapporten har økt oppmerksomheten på sikkerhet, ikke minst når det nye regjeringskvartalet skal planlegges.

- Vi ble minnet på at det er enda viktigere å tenke sikkerhet, sier statsråden.

Åpner for endringer

22. juli 2011 smalt bomben utenfor høyblokka. Den skadde 92 og drepte åtte mennesker. Ødeleggelsen på bygningene er omfattende, og Statsbygg har nå brukt ett år på å rydde opp. Høyblokka og de andre bygningene som huset Norges maktsenter står nå igjen som tomme skall inntil regjeringen bestemmer om de vil rive eller pusse opp.

En gruppe konsulenter vurderer nå ulike muligheter for hvordan regjeringskvartalet kan utformes ut fra tre scenarioer:

* * Reparere bygningene og pusse dem opp innvendig

* * Rive én eller flere av blokkene, og bygge helt nytt.

* * Rive, men beholde deler av de gamle bygningene. Dette kan inkludere å rive høyblokka, men å la noen av veggene som har kunstverk risset inn i betongen stå.

Fram mot neste sommer vil konsulentene legge fram ulike konsepter med anbefalinger for regjeringen. Aasrud åpner for at det kan komme omfattende endringer i regjeringskvartalet.

- Er det mulig å beholde hele Y-blokka, med trafikkløp under? Eller må vi rive deler av den, sier hun uten å konkludere.

Sikkerhetsråd fra PST

Regjeringen får råd fra en gruppe sikkerhetsmyndigheter bestående av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Politidirektoratet (POD), Forsvarsbygg og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Aasrud understreker at dersom man bestemmer seg for å beholde de gamle bygningene, vil det komme nye sikkerhetstiltak som tilfredsstiller de nye kravene 22. juli-kommisjonen satte fram. Hun forteller at sikkerheten er skjerpet i regjeringskvartalet etter bombeangrepet.

- Det er mye mer vakter her nå enn det var tidligere. Vi har satt inn kompenserende tiltak nå, og bruker mye mer penger på sikkerhet, sier Ap-toppen.

Samtidig vurderes det løpende sikkerhetstiltak i området. Politiet har stengt Akersgata utenfor R5, som huser mange av departementene. Videre vil politiet anbefale at regjeringskvartalet ligger samlet også i framtida av sikkerhetshensyn.

- Det er jo ikke ønskelig at regjeringskvartalet blir en borg. Men man kan bygge nødvendige sikkerhetstiltak inn i bygningskroppen, uten at det synes, forteller statsråden, som blant annet har vært i London for å se på regjeringsbygningene der.

Kan flytte ut

En del av utredningen som pågår er om Utenriksdepartementet (UD), som i dag har kontorer på 7. juli-plassen ved Nasjonalteateret, skal flyttes til regjeringskvartalet.

- Vi skal ikke bygge bygg for i dag, men bygninger som skal stå i 50 eller 100 år. Da må vi gjøre grundige avveininger, sier Aasrud.

Hun anslår at utbyggingen kan koste mellom fem og ti milliarder, avhengig av hva man bestemmer seg for. Og prosjektet vil ta lang tid.

- Fra bomben eksploderte til regjeringskvartalet er innflyttingsklart tipper jeg det kan ta ti år, sier hun.

havard.therkelsen@dagsavisen.no

Har tillit til Killengreen

Pårørende fra terroraksjonen har krevd at tidligere politidirektør Ingelin Killengreen må gå av fordi det ble avdekket svikt hos politiet 22. juli. Killengreen var politidirektør fra 2000 til 2011. Nå er hun departementsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Statsråd Rigmor Aasrud er imidlertid tydelig på at hun har tillit til Killengreen.

- Jeg har sagt tidligere at jeg har tillit til Ingelin Killengreen som departementsråd hos meg, sier hun og fortsetter:

- Jeg er glad for at det i 22. juli-rapporten står at etter at jeg ble statsråd og i de sakene jeg er blitt satt inn i, har jeg vist gjennomføringsevne og handlekraft. Det har selvsagt sammenheng med at jeg har en departementsråd som konsentrerer seg om disse områdene, sier hun.