Reiulf Steen er død

Det er Reiulf Steens sønn som meddeler dette i dag. På sin Facebook-side skriver han:

"Min inderlig kjære pappa, Reiulf Steen (f. 1933), døde kvart på åtte i morges. Han har lidd av den forferdelige sykdommen Parkinson i ti år, og med nedsatt immunforsvar hatt en serie lungebetennelser det siste halve året, og til sist kunne ikke legene gjøre noe mer. Siste tre døgn har han vært omgitt av sin storfamilie på Majorstuatunet pleiehjem, også da han sovnet inn, der vi har mimret og sunget de klassiske arbeidersangene han var mest glad i. Partileder Jens Stoltenberg var på besøk tirsdag ettermiddag og snakket med den tidligere partiformannen, stortingsrepresentanten, ambassadøren – og mye mer. Hvil i fred nå, kjære pappa."

– Vi har mimret og sunget de arbeidersangene han var mest glad i, sier sønnen Henrik Steen til NRK.

Tirsdag besøkte Ap-leder Jens Stoltenberg den tidligere partilederen, stortingsrepresentanten og diplomaten. Steen har de siste ti årene lidd av Parkinsons sykdom.

Ap-formann

Reiulf Steen var den siste lederskikkelsen i Ap som hadde politiske røtter helt tilbake til årene da Einar Gerhardsen, Haakon Lie og Konrad Nordahl styrte den faglige og politiske arbeiderbevegelsen i Norge.

Selv om han ble partiets leder i 1975, nådde han likevel aldri helt til topps. Han er den eneste arbeiderpartilederen etter krigen som aldri ble statsminister, skriver NTB.

Et splittet landsmøte delte makten mellom ham og Odvar Nordli ved å slå fast at Nordli skulle være statsministerkandidat. I årene som fulgte var Arbeiderpartiet preget av en maktkamp der de to nærmest ufrivillig ble frontfigurer for fraksjoner i partiet.

Samtidig seilte en tredje kandidat opp til ledervervet i «Ørnen blant partiene» som Reiulf Steen yndet å kalle Arbeiderpartiet. Det var Gro Harlem Brundtland som på landsmøtet i 1981 ble valgt til ny leder og senere bare befestet sin lederposisjon, skriver nyhetsbyrået.

Fra enkle kår til Kongens bord

Steen ble født på Sætre i Hurum 16. august i 1933 og vokste opp i et typisk arbeidermiljø, skriver NTB. Begge foreldrene jobbet på fabrikken og var aktive i fagbevegelsen. Steens barndomshjem og oppvekst var sterkt preget av den klassebevisstheten som hersket på den tiden. Han kom tidlig med i AUF og sto første gang på talerstolen 1. mai da han var 15 år, skriver NTB.

Han var sekretær i AUF 1958–60 og formann i AUF 1961–63.

Reiulf Steen var også fabrikkarbeider og journalist i Fremtiden. Siden ble han  formann i Hurum Arbeiderparti 1947–54 og formann i Buskerud Arbeiderparti 1954–58.  Han var også leder av Akershus Arbeiderparti 1983–90.

Senere ble Steen både samferdselsminister (1971–72) og handelsminister (1979–81).

På Stortinget var Reiulf Steen først vararepresentant 1961–65. Han ble innvalgt som stortingsrepresentant for Oslo 1977–85, og så for Akershus 1985–92. Han var formann i utenrikskomiteen 1977–79 og februar–oktober 1981 og leder av kirke- og undervisningskomiteen 1981–85. Fra 1985 til 1989 var han visepresident i Stortinget.

Internasjonalt engasjement

Steen er sterkt engasjert i internasjonal politikk. Han var blant annet leder av styret i International Anti-Apartheid Movement 1961-1992. Steen var visepresident i Sosialistiske Internasjonale fra 1978 til 1983 og leder av Sosialistisk Internasjonales Chile-komite 1975-1990. Han var også formann i den internasjonale gruppa som meglet mellom Argentina og Storbritannia etter Falklandskonflikten 1982.

Reiulf Steens andre kone, Ines Vargaz, var chilensk flyktning. Det førte til at Chile etter hvert ble hans andre fedreland. I 1992 ble han utnevnt til Norges ambassadør i Santiago, et embete han hadde til 1996. Da kom han hjem og ble knyttet til forskningsstiftelsen Fafo. Der var han fram til 2000. Han var leder av Europabevegelsen 1999–2001.

Også i pensjonstiden var Reiulf Steen aktiv. Han jobbet for mange frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Attac og Amnesty International, skriver NTB. På sin 80-årsdag, under valgkampen i fjor ble han hedret av hele partiet med partileder Jens Stoltenberg i spissen, noe han satte stor pris på.

Gjennom årene skrev Steen sju bøker – de fleste av dem ble bestselgere – og han skapte stor debatt i det norske samfunnet. Han deltok også i de fleste viktige debatter om samfunnsspørsmål gjennom hele sin levetid.