- Regjeringen har mislyktes

Selv mener han å kunne få 10.000 i fare for å havne på trygd inn i arbeidslivet.

I Fremskrittspartiet alternative statsbudsjettet er det lagt inn kutt i milliardklassen i trygdeutgiftene. Det skal kuttes i utgiftene til dagpenger, sykelønn og uføretrygd. Til sammen er det snakk om et kutt i trygdeutgiftene på 4,3 milliarder kroner.

I plakatform

Partiets arbeidspolitiske talsmann Robert Eriksson fastholder likevel at det ikke er snakk om kutt i viktige velferdsytelser. For det kuttes ikke i selve ytelsene til folk, sier han når Dagsavisen møter Frp-toppen i kantina på Stortinget. Det samme insisterte Erikssons partikollega Christian Tybring-Gjedde på i plakatform fra Stortingets talerstol forrige uke.

Ifølge Eriksson handler det om å få færre på trygd, og flere i arbeid. Dette skal ifølge Frp-politikeren gi «dynamiske effekter» som gjør at trygdeutgiftene kan barberes med milliarder av kroner.

Milliardkutt

Frp budsjetterer ifølge Eriksson med at 10.000 personer som står i fare for å havne på trygd skal hjelpes inn i arbeidslivet.

- Det mener jeg er realistisk, sier Eriksson og legger til at viljen blant arbeidsgivere er stor for å ansatte folk med redusert arbeidsevne. Erikssons regnestykke er grovt sett slikt:

* Arbeidsløsheten skal ned med netto 5.000. Gjennom dette skal det spares 500 millioner kroner i utgifter til dagpenger.

* Ventetida skal ned slik at folk ikke blir gående og vente på en enkel operasjon. Tida folk går med sjukelønn skal dermed ned. Ifølge Eriksson viser beregninger fra SSB at dette vil gi få ned utgiftene til sykelønn med 1,5 milliarder kroner.

* Flere funksjonshemmede og andre som i dag står utenfor arbeidslivet skal hjelpes i arbeid. Dette skal redusere utgiftene til uføretrygd med 2,3 milliarder kroner.

- Vi mener vi kan bruke 4,3 milliarder mindre i samlede trygdeutgifter på at vi får færre ledige, færre sykmeldte og folk som går kortere på sykmelding, og folk som får utnytte arbeidsevnen på en mer positiv måte i stedet for å være hundre prosent ufør, sier Eriksson.

- Mye ord

Eriksson anklager den rødgrønne regjeringen for å ha mislyktes i en politisk ambisjon om å få færre på trygd og flere i arbeid.

- Bjarne Håkon Hanssen var veldig tydelig på dette som arbeidsminister, men man klarte ikke å få til de store resultatene. Det ble mye ord og lite konkret som kom ut av regjeringens politikk, sier Eriksson og legger til at det er 37.000 færre funksjonshemmede i yrkeslivet i dag enn for to år siden.

- Da må man spørre seg selv om politikken fungerer? Ting tyder ikke på det. Fra 2008 til 2011 har nye tilfeller av uføre gått opp, fra 22.000 til over 30.000. Hvert år. Folk som vil og kan jobbe skal hjelpes til arbeidsdeltakelse, ikke stemples varig ut av arbeidslivet. Derfor har Frp en egen tiltakspakke på 1,4 milliarder kroner, sier Eriksson og viser til tall fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som ifølge Frp-representanten viser at om man får fem prosent flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet vil det gi en effekt på 13 milliarder kroner over en tiårsperiode.

- Dersom du klarer å hjelpe en person som i dag er hundre prosent ufør inn i en 50 prosent stilling vil du halvere utbetalingene av uføretrygd, for denne personen. Vedkommende får brukt sine evner og anlegg til glede for seg selv og samfunnet. Dette må da være positivt, sier han.

Sykmelding

Eriksson viser til at de største sykmeldingsårsakene er muskel- og skjelettplager, og psykiske lidelser.

- Styrker du behandlingen i helsesektoren i form av rehabilitering, trening og behandling, så får du ned ventetida og folk vil komme fortere tilbake til arbeidslivet, sier han og legger til at man da sparer penger ved at folk går kortere tid på sykelønn.

- Frps anslag er ikke mer dramatisk enn når regjeringen justerte ned anslagene på sykepenger med 2,3 milliarder i revidert nasjonalbudsjett, legger han til og viser til flere grep han mener skal få flere i arbeid, som det settes av penger til på det alternative budsjettet. Blant annet settes det av 480 millioner kroner til en prøveordning med «fleksibelt lønnstilskudd», rettet inn mot personer med varierende arbeidsevne.

espen.lokeland@dagsavisen.no