Rundt omkring i Norge er det hundrevis av frivillighetssentraler. Her fra et besøk statsminister Erna Solberg gjorde hos Dombås Frivillighetssentral tidligere i år.

Pengene gikk rett i renna

Halvparten av frivillighetssentralene har ikke sett noe til ekstrapengene Stortinget la på bordet i fjor.

Av Stian Fyen/ANB

I 25 år har staten bevilget penger direkte til de mange hundre frivillighetssentralene rundt omkring i Norge.

I fjor ble ordningen lagt om, og kommunene fikk ansvaret for dette. Samtidig økte Stortinget sitt bidrag med 55.000 kroner per sentral, omtrent 20 millioner til sammen.

Men de fleste sentralene har ikke sett noe til disse pengene.

I en spørreundersøkelse gjennomført av frivillighetssentralene svarer 51,3 prosent at de har fått færre midler i år enn Stortingets forutsetning. 29,9 prosent sier de fikk mer, mens 18,8 prosent sier de fikk som forutsatt.

– Litt over halvparten av sentralene fikk mindre enn økningen Stortinget vedtok. Det betyr at kommunen som mellomledd enten har satt litt til side, eller redusert sitt eget tilskudd, sier styreleder i Landsstyret for Norges Frivillighetssentraler Arvid Askø til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Askø sier at konsekvensen blir at frivillighetssentraler over hele Norge neste år må kutte i sine budsjetter, ofte ved at daglig leder går ned i stillingsprosent.

– Både Stortinget og kulturdepartementet har hatt tillit til at kommunene skulle klare å følge dette opp. Når vi ser allerede første år etter omleggingen at det ikke står så bra til med halvparten av sentralene, betyr det at vi er kritiske til omleggingen, sier styrelederen.

Kommuneøkonomi

Nå mener Arbeiderpartiet det er på tide å skrote ordningen med at finansieringen av frivillighetssentralene skal gå om kommunen, og igjen la staten overta det ansvaret.
Ansvarlig for frivillighetspolitikk i kulturkomiteen for Ap, Masud Gharahkhani sier Ap igjen vil ha sentralene som egen post i statsbudsjettet, i tillegg til å styrke sentralene med ytterligere 2 millioner kroner.
– Året igjennom er Frivilligsentralene bra for dem som får hjelp og nye venner, bra for dem som deltar frivillig med meningsfylte oppdrag i hverdagen, og de er bra for lokalsamfunnene. Konsekvensene av at regjeringen ikke vil ha frivillighetssentralene på statsbudsjettet lenger, viser seg nå tydelig. Sentralenes egen undersøkelse viser det Ap advarte imot, nemlig at innsatsen blir redusert, når det ikke lenger stilles krav. Frivilligsentralene taper i kampen mot andre formål i en stram kommuneøkonomi, sier stortingsrepresentanten.

Positiv omlegging

Stortingsrepresentant for Høyre i kulturkomiteen, Tage Pettersen, sier han som tidligere ordfører i Moss var med på omleggingen fra kommunenes side. Han mener finansieringsendringen i fjor i all hovedsak var positiv.
– Kommunene som ikke gjør jobben sin bør frivillighetssentralene stramme opp. Det er slett ikke intensjonen at kommunene skulle bruke midlene til andre tiltak. Men i Moss kommune syntes både frivillighetssentralen og kommunen omleggingen var positiv, fordi de tidligere øremerkede midlene var mer en transaksjon enn en prioritering. Når pengene til sentralene ble en del av kommuneramma måtte vi se på tilbudet i en helhet i større grad, sier Pettersen.
Han mener det vil være galt å nå gå tilbake til øremerkede statlige midler.
– Utgangspunktet for Høyre er at flest mulig av overføringene til kommunene skal gjøre kommunepolitikerne i stand til å prioritere. Sentralene får med dette mye større nærhet til beslutningene, noe vi tror er positivt, sier Pettersen. (ANB)