Cathrine Sandnes.

Universets norskeste

Cathrine Sandnes blir ny redaksjonssjef for sakprosa i Gyldendal. Kampsport driver hun ikke med lenger.


Hvem: Cathrine Sandnes (44)

Hva: Slutter som leder i Manifest Tankesmie for å bli redaksjonssjef for sakprosa i Gyldendal.


Gratulerer med ny jobb, a! Er det fint?

– Det er både fint og vemodig. Jeg skulle ønske jeg kunne vært to mennesker, så jeg kunne jobbet både i Manifest og Gyldendal.

Skal du gjemme deg inne på et kontor, nå da?

– Ja, jeg er jo ikke artist. Jeg har ikke noe ønske eller behov for et publikum.

Hvorfor er ikke du med på Mesternes Mester, egentlig?

– Nei, jeg ble jo aldri verdensmester.

Hæ? Vant ikke du alt mulig?

– Nei, nei. Det er typisk nordmenn at vi tror det. Jeg vant NM noen ganger. Og bronse i EM.

Det er bedre enn Odd Sørli, da!

– Jeg hadde ikke hatt sjans mot han i den hengeøvelsen.

Sier du ja hvis de spør?

– Nei, er aldri borte fra barna mine lenger enn jeg må. Jeg har knær som ikke virker og fått min første prolaps.

Kom igjen, a!

– Nei, jeg er ferdig konkurrert. Litt som at jeg er ferdig med å være full.

Og ferdig med Manifest!

– Jeg slutter ikke før 1. mai.

Som tidligere kampsportutøver ... Får du ikke lyst til å ta det ut på politiske meningsmotstandere?

– Nei, det ville vært for enkel match. Om jeg skulle utfordret Kristin Clemet til en kamp på tørre never, det hadde ikke tatt seg ut. For øvrig synes jeg ikke Kristin er irriterende på den måten. Dra-til-trynene i norsk politikk, de befinner seg et litt annet sted. Det hender jo man ser på Sylvi Listhaug og skulle ønske at man var åtte år i skolegården. Bare for å se om det smilet fortsatt hang på, liksom. Men det går jo ikke an å si høyt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Brødrene Karamasov. Av Dostojevskij. Følelsen av at det er noe du ikke kan gripe. Det er det jeg liker best.

Hva gjør deg lykkelig?

– Skitur. Bikkja. Ungene. Solskinn. På fredag før vi dro hjem fra fjellet, så sto vi opp grytidlig. Først i løypa med nypreppa spor. Unger og bikkja løp fritt. Det er det beste som finnes.

Haha, du er den norskeste i universet!

– Nei, jeg er laktoseintolerant, så jeg kan ikke spise Kvikklunsj.

Laktoseintoleranse er visst mote. Er du det på ordentlig?

– Ja, vi asiater er jo gjerne det. Jeg er jo ikke etnisk norsk, som det har vært så mye snakk om i det siste. Laktoseintoleransen er vel en del av det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg tror ikke jeg driver med så mye sånt. Det må jo innebære at man nekter seg ting, og så plutselig tillater seg det? Har jeg lyst på fire kakestykker, så tar jeg dem.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– Jeg gikk i 1. mai-tog i Trondheim i fjor. Jeg var enig i alle parolene. Kunne gått bak hvilken som helst.

Er det noe du angrer på?

– Fram til nå har jeg angret på at jeg ikke fikk flere barn. Men nå har jeg fått hund, så jeg er happy.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Da jeg jobbet i Dagsavisen sto jeg fast i heisen med Sigurd på desken. Han var kul.