Så opp til Gro

Dere går sterkt imot militære angrep mot Syria, hvorfor er det viktig sak for dere?

- Syria er den verste humanitære krisen vi ser i verden nå, det er en konflikt som har ført til at 130.000 sivile har måttet bøte med livet. Det er presserende å få stanset voldsutøvelsen og overgrepene mot sivilbefolkningen. En ytterligere militarisering av konflikten vil med all sannsynlighet gå enda mer ut over sivilbefolkningen, det vil føre til økt bruk og tilgang til våpen og ammunisjon, involvere flere aktører. Det gir fare for en ytterligere regionalisering av konflikten som potensielt kan innebære det motsatte av hensikten ved å intervenere.

Hvordan kan man best gripe inn slik du ser det?

- Man må føre et ytterligere politisk press, primært mot Russland, selv om Russland har vist antydning til samarbeidsvilje de siste ukene. Man kan også sørge for en våpenembargo som sikrer en redusert tilførsel av våpen til begge sider. I tillegg blir Sikkerhetsrådet nødt til å sette seg ned og utøve press på de ulike partene for å inngå kompromiss. Om noen skal kunne handle i denne situasjonen, må det være FN.

Hvordan kan Norge bidra i større grad for å forbedre situasjonen for syrere og syriske flyktninger?

- Den norske regjeringen har utøvd en sunn og fornuftig holdning. Norge har økt den humanitære bistanden, og den må ytterligere økes. Vi må i større grad åpne opp for flyktninger fra Syria. I tillegg må vi holde presset oppe i forhold til de nordiske regjeringssjefene. Egentlig fortsette med mer av det samme.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- En av dem er «Narsiss og Gullmunn» av Herman Hesse. Den skildrer to parallelle liv som møtes, hvor Narsiss er veldig religiøs, pedantisk, regulert og strukturert, mens Gullmunn er representant for det levde liv, behovet for førstehåndserfaringer og å leve ut sine tanker.

Hva gjør deg lykkelig?

- God mat, og de gode samtalene, som er de få dypdykk man har med familie, venner og kjæreste. Og når datteren min kliner inn et mål i fotball.

Hvem var din barndomshelt?

- Flere, men jeg lander på Gro Harlem Brundtland. Hun var så veldig sterk og tydelig, et godt symbol på at kvinner kunne nå så langt de ville. Hun var kompromissløs, samtidig som hun hadde egenskaper som representerer begge kjønn. Hun hevet seg over kjønnskampen i en del spørsmål og var ikke den klassiske erkefeministen, men måten hun tok seg fram på ga meg inspirasjon og håp om at det var mulig for kvinner å kunne nå dit vi ville.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Mye. Jeg er for lite strukturert. Lever tidvis for mye i øyeblikket, det går ut over planene jeg har satt meg. Jeg bryter for mange løfter overfor datteren min, og så er jeg dårlig på håndtere økonomi.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Drikker litt for mye øl med gode venner.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Flere kaller meg en yrkesdemonstrant ettersom jeg har den jobben jeg har. Jeg kan demonstrere både mot global urettferdighet, mot undertrykking og mot militarisering og krig.

Er det noe du angrer på?

- Veldig lite, bruker utrolig lite krefter på det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Nå er det kjæresten min. Han driver valgkamp i Nordland, jeg har ikke sett ham på lenge. Forhåpentligvis kommer han inn på Stortinget, så vi kan sees der!