– Kontaktannonsene var frekkere før

Hvem: Eirik Lande (39)

Hva: Jobber ved Haukeland sykehus.

Hvorfor: Har samlet gamle kontaktannonser og gitt dem ut bokform. Resultatet er boka «Tinder i gamle dager».

Hvordan kom du på at du ville samle gamle kontaktannonser i en bok?

– Det startet med at jeg kom over kontaktannonsene i noen gamle blader, og startet en instagramside med dem. Jeg fikk fort mange følgere og etter en stund ble jeg kontaktet av forlaget Spartacus som lurte på om jeg ikke ville gi ut noen av annonsene jeg ikke hadde lagt ut ennå i bokform.

Hvor kommer mange av annonsene fra?

– De kommer fra kvinneblader og herremagasiner som Romantikk, Mitt Liv, Aktuell Rapport og Lek.

Som research har du lest over 20.000 annonser. Jeg har ledd i tre dager bare av å lese 20. Hvordan blir man etter 20.000?

– Det har vært mye smil og latter. Men den store massen av annonser er ikke hylende morsom, det er kanskje 300 av 20.000 som er så komiske som de i boka. De andre er ganske like og formelmessige utført, sånn: «liker turer i skog og mark», «er svak for blondiner» eller «liker best brunetter».

Og en som ønsker tyskertøs – et sært ønske?

– Akkurat den annonsen er fra rundt 1985, og om jeg ikke tar feil er flere av de politisk ytre høyre-betonte annonsene sannsynligvis fra én og samme person. Når man valgte å være så spesifikk så var også kanskje sjansene for å finne de riktige personene større. Tekstene med spesifikke ønsker er i alle fall nøkterne, sånn er det liksom, take it or leave it. Det var ikke forsøk på å gjøre seg bedre enn man var.

Disse annonsene står ikke tilbake for mye av det du finner på datingnettsider i dag?

– Nei, det spørs om man tør være like selvutleverende i dag. Den gangen risikerte man ikke å bli hengt ut i sosiale medier og så videre, man kunne være anonym.

Hvordan påvirket det innholdet at man kunne være anonym og uten bilde?

– Jeg tror det hadde mye å si for hvor åpen man var om sine lyster og hvor mye man turte å blottlegge seg. Mange framstiller jo seg selv på ganske uflatterende måter, legger ut om ensomhet, sykdom, alkoholproblemer og så videre. Kanskje ikke den beste taktikken for å skape blest om egen person, det ville aldri skjedd på Tinder i dag.

Hvordan framstiller folk seg der?

– Nå er det lenge siden jeg har vært der selv, men jeg har snoka litt for andre. Standard er bilder, helst skal det være ett av deg selv der du driver med noe du er opptatt av, bilde av deg selv på en fjelltopp, bilde av deg selv sammen med venner – gjerne fra en fest, der man i teksten presiserer at man drikker med måte og selvfølgelig ikke røyker. Og så videre.

Hadde du turt å svare på noen av disse annonsene selv?

– He he he, nei det er ikke godt å si. Nå har jeg samboer og har ikke vært på Tinder, men om jeg var singel hadde jeg helt sikkert vært der. Det er blitt mer legitimt å finne seg kjæreste via kontaktannonser.

Hva gjør deg lykkelig?

– Håper ikke jeg høres for klisjé ut, men det er faktisk familien min. Å være sammen med samboeren og barna mine.

Hvem var din barndomshelt?

– En barndomshelt som fortsatt holder seg den dag i dag er Michael J. Fox sin rollefigur Marty McFly i «Tilbake til fremtiden»-filmene. Han var kul, morsom og smart.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg aldri klarer å være presis. Jeg kaller det å være tidspositiv, jeg tror alltid at jeg har god nok tid men tar ofte så sørgelig feil.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da ser jeg 2–3 episoder i slengen av «Sex Education», den nye serien på Netflix.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mye. Tok med barna i Prideparaden i Bergen i fjor, det var veldig fint.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må bli samboeren min, med to små barn har man jo ikke så mye alenetid. Så en halvtime i heisen hadde vært topp.

En halvtime er alt du trenger?

– He he, ja, vi snakker jo heis.

Les også: Komiker i krise