Navn i nyhetene

Da Høire valgte rett

I dag feirer vi at det er hundre år siden også de fattigste fikk stemmerett. – Vi kan nesten si at fra den dagen ble det å stemme en menneskerett i Norge, sier Stortingspresidenten.

Hvem: Tone Wilhelmsen Trøen (53)

Hva: Stortingspresident.

Hvorfor: Vi feirer at det er akkurat hundre år siden Stortinget fjernet ordningen der stemmeretten ble fratatt den som mottok fattigstøtte.

Hvordan skal dagen markeres?

– Dagen er en viktig milepæl i norsk stemmerettshistorie, som blir markert utenfor Stortinget. Vi har i grunnen markert jubileet lenge, blant annet med egne nettsider om jubileet, arrangementer og informasjonsplakater foran Stortinget. Jeg ser fra vinduet mitt at mange stopper og leser.

Det er jo så mange jubileer. Hva er det vi feirer i dag?

– Vi feirer at Stortinget for akkurat hundre år siden fjernet paragrafen som gjorde at folk på fattighjelp ikke fikk lov til å stemme. Vi kan nesten si at fra den dagen ble det å stemme en menneskerett i Norge. Nå var det ikke sosiale eller økonomiske rammer som bestemte hvem som fikk stemme.

Til og med ditt parti, Høyre, stemte for utvidelsen av stemmeretten i 1919!

– Ja, hehe. Denne suspensjonen av stemmeretten for folk på fattighjelp kom inn i grunnloven 21 år tidligere, og da stemte Høyre for å innføre den. Men i 1919 var det et enstemmig stortingsvedtak om å fjerne paragrafen. Jeg synes det er vanskelig å forstå, når jeg leser enkelthistoriene, at en enke som mistet mannen sin, og i kort tid måtte søke om hjelp til familien, skulle miste retten til å stemme. Men sånn er det jo ofte når man ser på historien med egen tids briller.

Apropos det: Tror du man om hundre år rister på hodet over at vi ikke lar 16-åringer stemme? «Moped fikk de kjøre, men stemme? Nei. For en gjeng de var for hundre år siden», liksom.

– Det kan godt hende at 16-åringer får stemme om hundre år. Det er likevel viktigere for meg at innbyggerne bruker stemmeretten sin. Det er for få som bruker denne retten i dag, så jeg håper at vi om hundre har sett en positiv utvikling her.

Hvor mange var det som ikke fikk stemme på grunn av paragrafen?

– Det var, la meg sjekke ... 47.692 i 1915, som var det første valget etter at kvinner fikk stemmerett i 1913. To av tre av dem som ble rammet av paragrafen, var kvinner. Sånn sett kan man si at dagen vi feirer i dag, var det endelig gjennombruddet for kvinnelig stemmerett.

Er dette en så stor dag for deg at du tar deg et glass privat også?

– Det er jo hyggelig å ta et glass når man har ferie, som jeg har når vi er ferdige med denne samtalen. Og ja, dette er verdt å markere. Det var et viktig gjennomslag for stemmeretten.

Dette er jo en feiring av demokratiet. Hvordan står det ellers til med demokrattet vårt, synes du?

– Vi er et av de landene i verden som har et sterkt demokrati, med fortsatt høy deltakelse. Og vår grunnlov er den nest eldste i verden som fortsatt er i bruk. Det norske demokratiet står sterkt, men dette er noe vi må jobbe hardt for hver dag. Selv i land rundt oss ser vi samfunn som går i andre retninger. Det er viktig at særlig den generasjonen som vokser opp nå, blir aktive deltakere i demokratiet.

La oss snakke litt om deg, også. Favorittbok i livet?

– Jeg må nok si «Kristin Lavransdatter».

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være sammen med familien.

Det er dem du reiser på ferie med straks du legger på telefonen?

– Nå er det bare mannen min og jeg, guttene mine er blitt store. Det er fint å være med mannen min, men aller finest er det når vi alle er sammen.

Hvem var din barndomshelt?

– Grete Waitz. Jeg drev med friidrett.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg skulle ønske at jeg hadde klart å opprettholde en viss treningsaktivitet. Jeg finner dessverre alltid en unnskyldning når jeg burde trene.

Hva gjør du når du skeier ut i stedet?

– Jeg er veldig glad i mat, og jeg elsker smågodt.

Hva går du i demonstrasjonstog mot?

– Jeg har gått lite i tog, mitt politiske engasjement handler først og fremst om å være med å påvirke direkte. Men har gått i ett tog: Mot rasisme.

Er det noe du angrer på i livet?

– Jeg prøver å angre minst mulig på ting jeg har gjort, man får liksom ikke gjort dem om igjen uansett. Det er ting jeg er lei meg for å ha sagt eller gjort, men da gjelder det å rette det opp så snart som mulig.

Hvem vil du stå fast i heisen med?

– Mannen min. Jeg satt fast en gang, som ung, alene på et hotell i Roma. Så jeg håper ikke at heisen stopper.

Les også: Det er tippoldemoren til Une Bastholm (MDG) du kan takke for stemmeretten

Mer fra Dagsavisen