Budstikkas «Boris»

– Klassisk agurknytt, sier Eirik T. Bøe med et smil. Førstekandidaten til Bærum Venstre snakker om oppslaget om seg selv i Budstikka.

Hvem: Eirik T. Bøe (55)

Hva/hvorfor: Førstekandidat for Bærum Venstre – og Boris Johnson-«lookalike», ifølge lokalavisen Budstikka.

«Boris Johnsons dobbeltgjenger fra Bærum», skriver Budstikka. Føler du deg beæret?

– Hehe, beæret? Jeg synes jo egentlig at Boris Johnson ligner på meg. Vi er heller ikke politiske dobbeltgjengere, der er vi nok altfor ulike. Det gjelder i stilen også. Boris er ikke alltid like samlende, noe jeg legger vekt på.

Du stiller til valg nå. Er det første gang?

– Jeg sitter nå på Akershus fylkesting, men nå valgte jeg lokalpolitikken fremfor Viken. Venstre har alltid gjort det godt i Bærum, 10 prosent på det jevne. Bærum er faktisk et av de områdene hvor Venstre står sterkest, i konkurranse mot Bergen og Oslo.

Hvilke saker er viktige for deg?

– Mitt mål er å ta vare på Bærums natur. Vi har det største naturmangfoldet i Norge. 80 prosent av artene i Norge finnes i Bærum. Det er en kommune med mye utbygging, så det er veldig krevende å finne en balanse. Skole og oppvekst er den andre viktige saken for meg. Det er store forskjeller i Bærum. Vi må bli flinkere til å fange opp dem som faller utenfor og gi like gode oppvekstmuligheter til alle barn.

Vi lo godt av Budstikkas sak her på kontoret. Det virker som om du ler selv også?

– Det er klart at en fersk førstekandidat synes det er morsomt å få dobbeltoppslag i lokalavisen. Vinklingen var kanskje ikke den mest politiske, men det var en hyggelig og morsom vinkling. Klassisk agurknytt.

En kollega mener du ligner mer på Jeff Daniels, han andre fra «Dum og dummere», hva synes du?

– Han har jeg fått høre at jeg ligner på før. Han spiller også i serien «The Newsroom». Jeg ligner nok mer på den karakteren enn han i «Dum og dummere», han er jo mer politisk interessant.

Tror du Abid Raja er redd for at du skal ta over som venstres «wild card» nå som du er Boris II?

– Haha, Abid er nok bekymret når andre tar oppmerksomheten, men jeg er ikke et wild card.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er kanskje Jens Bjørneboes trilogi «Bestialitetens historie». Den var en oppvåkning. Jeg leste vel den i 17-årsalderen. Bøkene hjalp meg til å forstå at verden var mye mer enn min beskyttede tilværelse i Norge. Det alltid å ta parti for de svake og den grunnleggende debatten mellom enkeltindividet og de som har makt.

Radikal ungdomstid?

– Ja, jeg har jo alltid vært venstremann.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det som gir meg energi og lykkefølelse, er å jobbe praktisk. Muring, snekring, hagearbeid og vedhogging. Driver jeg med det, blir jeg helt borte i det, og det gir meg en enorm lykkefølelse. Jeg må jo selvfølgelig si familie også, men de ser meg ofte ute i hagen.

Hvem var din barndomshelt?

– Kanskje jeg må si to. Fred Anton Maier som var en norsk skøyteløper på slutten av 60-tallet, men spesielt Fridtjof Nansen. Jeg har alltid vært en friluftsmann, så Nansen har alltid vært en stor inspirasjon.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være ganske brå og krass til tider, så jeg må passe litt på. Egentlig er jeg jo en blid fyr.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Da må jeg jo si de to politiske sakene natur og klima, særlig natur, og barns muligheter og rettigheter. Jeg er arkitekturhistoriker, så det er ikke umulig at du finner meg foran Y-blokka heller. Den saken er en skandale.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Siden du spør sånn i denne sammenheng, burde jo svaret være Boris, men rett svar er Paal Berg. Paal Berg var far til trepartssamarbeidet i arbeidslivets og både justis- og sosialminister for Venstre, høyesterettsjustitiarius og leder for motstandsbevegelsen. Han var den første som brukte begrepet «velferdsstat» i den første frie radiotalen etter krigen.

Hva skulle dere snakket om?

– Sosialpolitikk og hvordan Venstre og fagorganisasjonene skulle samarbeide bedre. I tillegg hadde det vært uhyre interessant å høre hans innspill til løsninger på klima- og naturkrisen. Det hadde vært spennende å høre hvordan et politisk menneske som han ville løst klimakrisen.