Navn i nyhetene

Bryllupet var klok investering

Per Hove vil ikke svartmale det å ha et kredittkort. Men pass deg så du ikke havner i gjeldregisteret han har laget.

Hvem: Per Hove (52)

Hva: Styreleder i Gjeldsregisteret AS, og konsernsjef i EVRY

Hvorfor: Har utviklet et nytt gjeldsregister over forbrukslån

Synes du det er for enkelt å få kredittkort og oppta forbrukslån i Norge?

– Jeg har ingen sterk formening om det. Men jeg har fått med meg det avisene skriver om at det i hvert fall foregår en veldig aggressiv markedsføring når det gjelder å få folk til å ta opp forbrukslån uten sikkerhet.

Nå er det straks Black Friday, og folk går bananas én uke før julelønna kommer på konto. Da må man jo ha kredittkort?

– Det politisk korrekte er vel å tenke at det bør man ikke, men jeg vil ikke dømme en hel bransje for at de ønsker å drive salgsfremmende tiltak. Samtidig er det en viktig oppgave i samfunnet å beskytte folk fra å ta opp mer gjeld enn de kan klare å betale, og der har gjeldsregisteret en viktig funksjon.

Om du shopper på salg med kredittkort, går vinninga opp i spinninga?

– Om du finregner på det, kanskje.

Nå har dere altså utviklet et nytt register som registrerer folks forbrukslån. Hvorfor det?

– Formålet er å registrere all usikret gjeld. Dette blir veldig viktig for å hindre at folk havner i en situasjon der de har så mye gjeld at de ikke klarer å betjene den.

Dere venter på en oppstartsdato fra Barne- og likestillingsdepartementet. Hva er det som drøyer?

– Vi venter på at bankene skal få en dato fra departementet for overføring av data til registeret.

Er ikke lån en privatsak, da?

– Hvis du søker lån i en bank er det helt vesentlig at banken får en oversikt over din økonomiske situasjon slik at de kan gjøre en totalvurdering av din økonomi. Det har de ikke kunnet gjøre hittil. Men nå blir alle som tilbyr lån og kreditt pålagt å føre det opp i dette gjeldsregisteret.

Hva skjer om man ikke kan betale tilbake gjeld som ikke er sikret med pant i noe?

– I Norge hefter gjeld personlig, så du må betale tilbake på en eller annen måte. Klarer du ikke betale tilbake, finnes det forskjellige ordninger du kan få, for eksempel med trekk i lønn.

Noen ganger er jeg blakk, men har lyst til å shoppe likevel. Da drar jeg kredittkortet. Har du noe godt råd?

– Ikke annet enn at du får prøve å tenke at det ikke er så smart å bruke penger du ikke har på noe du kanskje ikke trenger. Men kredittkortene har også en funksjon i samfunnet. I dag kan det for eksempel være vanskelig å reise til utlandet og leie bil, uten et kredittkort. Og som forbruker kan et kredittkort også gi deg større rettigheter og bedre vilkår, så jeg vil ikke svartmale det å ha et kredittkort.

Før het det avbetaling, men nå heter det forbruksgjeld og det lyder liksom mer moraliserende?

– I ordet avbetaling ligger det et insentiv om at du skal betale noe tilbake. Kanskje lyder det gamle uttrykket mer forpliktende.

Har du selv noen gang brukt penger over evne?

– Jeg er oppdratt til å være nøysom, men handlet litt over evne da jeg giftet meg. Vi var veldig unge, men valgte likevel å holde stort bryllup for 50 gjester på Grefsenkollen. Med litt hjelp fra våre foreldre gikk det med et nødskrik.

Er du fortsatt gift?

– Ja, og med samme kvinne. Så det var en klok investering på sikt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leste Ken Folletts «Pilars of The Earth», om en familie som bygger katedraler. Den gjorde et mektig inntrykk. Ble senere TV-serie også, men boka er best. Å bygge katedraler er et fint bilde på å bygge noe stort og mektig, jeg har selv ofte brukt det som en metafor når jeg har snakket om hva vi driver med.

Har du gjort noe du angrer på?

– Ja, da jeg dro på Interrail som 15-åring sammen med en kamerat, og vi hadde som mål å ikke sove på hotell en eneste natt. Vi sov på togene, på togstasjoner og på benker i forskjellige parker. Ikke så lurt, kanskje. Men foreldrene våre visste ingen ting. Dette var før mobiltelefoner ga foreldre mulighet til å følge med på alt barna gjør.

Er det noe du kunne gått i demonstrasjonstog for eller mot?

– Ja, om det er noe jeg tror på. Jeg gikk i toget under Pride, sammen med flere kamerater. Selv om det er lett å tro at vi har kjempet fram alle rettigheter i dagens Norge, er det viktig å huske at det fortsatt finnes mange som ikke kan leve fritt med legningen sin, både her og i verden ellers. I enkelte land virker det nesten som om den utviklingen har gått baklengs.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Barack Obama. Hva han har betydd, ikke minst for afroamerikaneres selvfølelse, er helt ufattelig flott. Jeg så han på Oslo Business Forum i år, og ble kjempeimponert.

Mer fra Dagsavisen