Lover å ta kriminelle bakmenn

«Vi trodde vi skulle komme til paradis på jord, men så kom vi til Det ville Vesten». Dette og lignende har malersvenn og rådgiver Jonas Bals i Fellesforbundet hørt flere ganger fra utenlandske arbeidere i Norge, som er ofre for arbeidsmarkedskriminalitet og sosial dumping.

- De blir underbetalt, og jobber ofte lange og farlige vakter. Vi vet at flere er blitt sendt rett tilbake til hjemlandet etter at de er blitt skadd på arbeidsplassen i Norge, sier Bals til Dagsavisen.

Han er mektig provosert av at de kriminelle grupperingene i arbeidslivet «bare får holde på som de vil».

- I dag er det nærmest risikofritt å bryte loven, og det gjør meg eitrende forbanna, sier Bals.

Blir ikke dømt

Erfaringene fra Arbeidstilsynet tyder også på at det ikke er risikabelt for arbeidsgiver å bryte loven.

- Først og fremst anmelder vi når det er et stort potensial for at det skal skje en ulykke, eller når det allerede har skjedd en ulykke. Vi anmelder også grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Det er uheldig at ikke alvorlige lovbrudd får konsekvenser for lovbryterne, sier avdelingsdirektør Gry Singsaas i Arbeidstilsynet til Dagsavisen.

Arbeidstilsynet politianmeldte 141 brudd på arbeidsmiljøloven i 2012. 62 saker endte med forelegg, og 22 ble henlagt. Ingen av sakene har, så langt Singsaas vet, endt med domfellelser.

- Det kan hende at virksomheten er blitt dømt, men ikke for brudd på arbeidsmiljøloven, sier Singsaas.

Blant anmeldelsene finner vi for eksempel stillas som er så dårlig sikret at arbeidere har falt ned og blitt alvorlig skadet. Grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene er også blant sakene.

- Lange arbeidsdager over lang tid medfører økt risiko for ulykker, særlig innenfor bygg og anlegg, sier Singsaas.

- Vi blir bedt om å anmelde oftere, men det er ikke så motiverende å bruke tid på denne type anmeldelser når vi ikke lykkes med å få et bedre resultat i den andre enden, fortsetter hun.

- Hva skyldes mangelen på domfellelser, tror du?

- Vi har forståelse for at politiet er i en krevende situasjon. Arbeidstilsynet kjemper om oppmerksomheten, men faller nok ofte igjennom når de skal gjøre tøffe prioriteringer.

Skal ta gangsterne

- Jeg blir nedstemt av å se tallene fra Arbeidstilsynet.

Det sa riksadvokat Tor-Aksel Busch fra podiet under mandagens konferanse om arbeidsmarkedskriminalitet, der han, Gry Singsaas og Jonas Bals var blant deltakerne.

- Jeg inviterer gjerne til et møte med Arbeidstilsynet. Vi må se hva som ligger bak tallene. Det ser ut til at ting tar for lang tid, og hvis de har anmeldt de rette sakene er reaksjonene utvilsomt for milde, la han til.

Nå lover riksadvokaten å sette inn støtet mot kriminelle i arbeidsmarkedet.

- Vi må vise at vi tar dette fenomenet på alvor, og ikke bare tar de som henter ut penger i minibankene, men også bakmennene som organiserer det hele, sier Busch.

- Vi må gi følbare reaksjoner med en god allmennpreventiv virkning, fortsetter han.

Busch utdyper overfor Dagsavisen:

- I løpet av inneværende år må politiet og påtalemyndigheten avdekke og etterforske ferdig flere saker innenfor arbeidskriminalitet, der målet er domfellelse, sier Busch.

Riksadvokaten understreker at arbeidsmarkedskriminalitet er et stort problem som angriper samfunnsverdiene våre. Han advarer samtidig mot stigmatisering.

- Vi må passe oss for at vi, i den gode saks tjeneste, ikke stigmatiserer en hel næring. Det er skapt et bilde av at det bare er gangstere der ute, men vi må ikke glemme at store deler av næringen fortsatt består av hederlige mennesker som jobber så godt de kan, sier Busch.

Positive til signalene

Gry Singsaas i Arbeidstilsynet liker det hun hører.

- Vi skal fortsatt politianmelde når det er riktig, og vil styrke samarbeidet med politiet i tida framover.

Også Jonas Bals i Fellesforbundet er positiv til signalene fra riksadvokaten.

- Men vi får ikke bukt med dette problemet bare gjennom kontroll. Da måtte vi i så fall hatt en politistat, og det er det ingen som ønsker, sier Bals.

Det må samtidig stilles krav ved offentlige anbud, mener han.

- Man må gi bedriftene noe annet å strekke seg etter enn å tilby laveste pris og arbeidsforhold som er bånn i bøtta. Det må bli krav om at bedriften har lærlinger, krav om at de har fast ansatte og krav om kompetanse i alle ledd, sier Bals.

Selv om han frykter utviklingen, er han faktisk optimist. Det skyldes at stemningen har snudd.

- Da vi advarte mot dette for noen år siden, ble vi beskyldt for å svartmale situasjonen. Nå er alle enige om at arbeidsmarkedskriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem.

sturla.hanssen@dagsavisen.no