«Jeg har valgt bort politikk som yrke, og i stedet gått over til det private næringsliv.» Det skrev Sylvi Listhaug (Frp) i en kronikk i VG i fjor høst. Da raste debatten om hennes mulige dobbeltrolle som seniorrådgiver hos First House, samtidig som hun satt på Stortinget. Listhaug takket nei til gjenvalg og de fleste trodde hun var ferdig i politikken før hun i forrige uke ble landbruks- og matminister.

Listhaug er den første statsråden som kommer direkte fra PR-bransjen. Hun står nå under press for å offentliggjøre kundelistene fra First House. PR-byrået har hatt flere tunge aktører på dagligvaremarkedet som kunder.

Anders Todal Jenssen ved NTNU er helt klar på valget statsråden nå står overfor.

- Enten må listene ut eller så må Listhaug ut. Det er det som er dilemmaet her, sier Jenssen til Dagsavisen.

[ Les også Dagens leder på Nyemeninger.no ]

- Handler om tillit

Han mener det er umulig for Listhaug å unngå denne skvisen ved å henvise til at departementsråden vet hvem hun har jobbet for.

- Folket har ikke valgt departementsråden, og det er den manglende tilliten i folket som bør bekymre henne. Det er dessuten en veldig utypisk løsning for Frp å være. At en byråkrat skal få innsyn i kundelisten, men ikke de folkevalgte og folket, sier han.

Han er engasjert i saken fordi han mener den utfordrer politikkens legitimitet. Slik han ser det gjør Listhaug seg selv en bjørnetjeneste ved å holde listene skjult.

Han mener at inntrykket befolkningen får av hemmelighold, vil kunne skape problemer for Listhaug.

- Det vil uansett komme ut i offentligheten hvilke saker hun er inhabil i. Da kan en se for seg at det blir sak på sak i Kontrollkomiteen hvor hun må svare for hvorfor hun kunne behandle den ene saken men ikke den andre. Om hun tror at dette vil forbli mellom hun og departementsråden er hun ganske naiv, sier Jenssen.

- Bør få tilgang

Tirsdag fikk stipendiat Anine Kierulf ved institutt for offentlig rett en telefon fra SVs stortingsgruppe. Hvordan utforme en lov som kan hindre denne problematikken i framtida, var spørsmålet. Både SVs Bård Vegar Solhjell, Martin Kolberg (Ap) og Per Olaf Lundteigen (Sp) tar til orde for en ny lov. Kierulf mener en ny lov ikke nødvendigvis er løsningen.

- En kan ikke regulere seg ut av alt. Vel så viktig som reguleringstro er å sikre faktisk forståelse for at legitim maktutøvelse må være transparent og kontrollbar.

Kierulf mener Stortinget som kontrollorgan burde kunne få tilgang til kundelistene.

- Det er selvsagt statsrådens eget ansvar å vurdere sin habilitet, men råd til en slik vurdering vil måtte søkes hos justisdepartementets lovavdeling. De vil dermed få tilgang både på kundelisten og rådgivningsforholdet. Allerede der har vi en utvidelse av konfidensialitetskretsen. Hvorfor er den mindre problematisk enn å gi Stortinget innsyn, spør hun.

Kierulf viser til at Stortinget er folkets representanter, og at de behandler konfidensielt langt mer sensitiv informasjon enn PR-rådgiveres kundelister.

Les også: Matgiganter hyret inn First House

Upresis sammenligning

Flere har i debatten dratt en parallell mellom PR-rådgiverne og andre yrkesgrupper som leger og advokater som har taushetsplikt knyttet til sine pasienter og klienter.

- Jeg synes det er spesielt at Høyre som rettstatsparti går i bresjen for å sammenligne advokater og en PR-rådgiver i denne sammenhengen.

Hun understreker at det er forskjell på en avtalt taushetsplikt og en lovpålagt taushetsplikt,

- At en advokat har taushetsplikt er en sentral rettssikkerhetsgaranti. Advokater er profesjonsutdannet, må ha bevilling og er underlagt et stengt etisk regelverk. Advokater er forpliktet til å fremme rett og hindre urett, og skal ikke identifiseres eller identifisere seg med sine klienter. Intet av dette garanterer uavhengighet eller skikkelighet, men det skaper sterke strukturer for tillit selv i lukkede forhold.

- Se til USA

Statsviter Anne Therese Gullberg, som har forsket på bransjen i en årrekke, mener en lovgivning som den Kolberg tar til orde for høres svært rimelig ut. Samtidig viser Gullberg til at hun selv har vært i flere debatter med Ap om disse problemstillingene. Hver gang har konklusjonen vært den samme, at nå må man få gjort noe.

- Det er veldig flott at Kolberg kommer på banen nå, men det er jo litt synd at de ikke gjorde det når de satt i en flertallsregjering, sier hun.

I utforming av en lovgivning mener hun det er grunn til å se på erfaringer fra andre land. Spesielt fra USA, som ifølge statsviteren har ligget i front på området. Her må alle som driver med myndighetspåvirkning oppgi hvem de jobber for.

- Veldig mye løses hvis man begynner å offentliggjøre kundelistene. Og det er litt sånn at hvis alle gjør det er det ikke et problem. Det er et problem om det er frivillig og bare noen få firmaer gjør det, da må du i alle fall få med alle de store firmaene, sier hun. Om alle må offentliggjøre mener hun det ikke nødvendigvis vil være så stor motstand mot det i PR-bransjen, sier Gullberg.

samfunn@dagsavisen.no

– Solberg bør få vite

Leder for arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Dag Terje Andersen (bildet) (Ap) har tidligere vært klar på hva han mener om hemmelige kundelister blant representanter på Stortinget. Han viker ikke nå heller.

– Jeg er i stor grad enig med Martin Kolberg som ønsker at listene skal være åpen for de folkevalgte i kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier Andersen til Dagsavisen.

– Solberg bør se

Han mener klart at åpenhet er alfa og omega, for å løse situasjon for statsråd Sylvi Listhaug (Frp) og de aktuelle statssekretærene.

– Det er ingenting galt i å jobbe i kommunikasjonsbransjen. Langt ifra. Men det er uheldig at vi ikke får greie på hvem en statsråd og statssekretærer har hatt som kunder, sier Andersen.

Han reagerer spesielt på at statsministeren selv ikke aner hvilke kunder de i regjeringen har hatt.

– Statsminister Erna Solberg burde i hvert fall få tilgang til listene. Men også allmennheten, sier Andersen.

– Samarbeid

Da Andersen var stortingspresident i forrige periode var det en vararepresentant fra KrF som jobbet i PR-byrået Geelmuyden. Kiese. I dette tilfellet ga byrået listene til Stortingsgruppa.

– Jeg mener at PR-byrået i det tilfellet viste en god samarbeidsvilje, sier Andersen.

Han ser helst at First House følger deres eksempel.

En av statsrådene og tre statssekretærer har bakgrunn fra PR-bransjen. Ingen av disse vil gjøre sine kundelister offentlige for allmennheten eller til de folkevalgte på Stortinget.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) er den første statsråden som kommer direkte fra denne bransjen. Hun var seniorrådgiver i PR-byrået First House.

Statssekretær Julie Brodtkorb (H) ved Statsministerens kontor var toppsjef i PR-byrået JKL.

Statssekretær John Ragnar Aarset (H) ved Samferdselsdepartementet var fra 2012-2013 daglig leder av Forum Nye Bergensbanen. Mellom 2008 og 2012 var han rådgiver i PR-byrået Gambit Hill+Knowlton.

Statssekretær ved Helse- og omsorgsdepartementet Cecilie Brein-Karlsen (Frp) var rådgiver i PR-byrået Burson-Marsteller.

Statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) kommer ikke fra PR-bransjen, men er blitt gransket av Finansdepartementet for å ha en dobbeltrolle, ettersom han har søkt permisjon fra meglerhuset Arctic Securities. Departementet har funnet at det ikke foreligger noen grunn til et generelt saksforbud på enkeltområder.

Kilde: regjeringen.no, Dagsavisen

Dette er saken