Krever nye grep: – Øk barnetrygden!

– Politikerne må stille seg spørsmålet: Kan vi leve med at forskjellene mellom dem som har lite og resten av befolkningen bare øker når vi vet hva som er konsekvensene?

Ivar Stokkereit, fagansvarlig for barns rettigheter i UNICEF, er bekymret, men ikke overrasket over at det blir stadig flere barn som vokser opp i fattige familier.

– Politikerne må være oppmerksomme på hvor dramatisk det kan være for et barn å vokse opp i et hjem uten økonomisk trygghet, sier Stokkereit og legger til:

– Vi vet at barn i fattige familier deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter. Mange opplever sosial eksklusjon. De presterer dårligere på skolen og har dårligere helse, både psykisk og fysisk. De har rett og slett dårligere framtidsutsikter. Og det er veldig alvorlig.

Les også: Flere fattige barn: – Dagens politikk vil ikke snu utviklingen

Negativ inntektsutvikling

I dag lever over 100.000 barn i familier med vedvarende lavinntekt. Tall som SSB la fram på tirsdag, viser også at familiene som har dårligst råd har hatt en negativ inntektsutvikling de siste tre årene og dermed fått redusert kjøpekraft.

– Det som er særlig bekymringsfullt er at fattigdommen øker i absolutt forstand ved at de som har minst har en negativ inntektsutvikling. Den trenden vil fortsette, sier Stokkereit.

UNICEF har lenge tatt til orde for at barnetrygden må øke i takt med lønnsveksten.

– Det er det mest målrettede tiltaket som kan settes inn. Vi trenger også en ny levekårsundersøkelse slik at vi får mer kunnskap om hvem barna er og hvordan de har det. Da vil det være enklere å sette inn rette tiltak.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Politikken fungerer ikke

Stina Eiet Hamberg, spesialrådgiver i Redd Barna, mener regjeringen må endre politikk.

– Det er bra at regjeringen har satset på at familier med dårlig råd skal få være med på fritidsaktiviteter og få mulighet til å dra på ferie, men politikken som føres i dag vil ikke fort nok føre til strukturelle endringer som gjør at barnefamilier kommer seg ut av fattigdommen.

Barnetrygden har ikke vært justert for verken lønns- eller prisvekst siden 1996. Et forslag fra SV i fjor om å øke satsene, fikk ikke flertall i Stortinget.

Redd Barna mener i likhet med UNICEF at barnetrygden må oppjusteres.

– Den har stått stille i fryktelig mange år og må økes. Mange organisasjoner som jobber med denne tematikken er enige om det. I tillegg til å styrke den universelle ordningen, må gruppene som vi vet faller utenom sikres høyere tillegg.

Finnmark har hatt den største økningen i barnefattigdom de siste årene. Fra 2006 og til 2016 skjedde det nesten en dobling i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i vårt nordligste fylke. Økningen har særlig funnet sted de siste årene. Ifølge SSB er fjerningen av Finnmarkstillegget i barnetrygden hovedforklaringen på at dette fylket øker mest.

– Det viser hvor viktig slike tillegg er for familier med dårlig økonomi. Vi vil også ha tilbake søskentillegget og småbarnstillegget, sier Hamberg.

Barnefattigdom

* 101.000 barn under 18 år bodde i en husholdning med vedvarende lavinn­tekt i 2016. Det utgjør 10,3 prosent av alle barn i denne aldersgruppen og er en økning på 0,3 prosentpoeng fra året før.

* Disse barna tilhørte en husholdning der gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet i 2014-2016 var under 60 prosent av gjennomsnittlig medianinntekt i befolkningen i samme treårsperiode.

* Sammenlignet med forrige treårsperiode (2013–2015) har det blitt 3.000 flere barn i lavinntektsgruppen.

* Mellom 2006 og 2016 ble det 34.000 flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Kilde: SSB