Klokkeklart fra tårnet

Fra klokketårnet i Oslo rådhus strekker byen seg utover. Her har man panoramautsikt til Aker Brygge, Akershus festning, slottet og Karl Johans gate. Tre kvarter tidligere har de store klokkene fylt byen med musikk fra Ronja Røverdatter. Om noen ganske få minutter er det «Slakt» til Raga Rockers som skal spilles. Senere på kvelden står Abba, Sibelius og Grieg for tur.

– Musikken er ikke religiøs, ikke politisk, men skal være noe for alle, forklarer klokkenist Laura Marie Rueslåtten.

Les også: Rådhuset lar deg velge julemelodiene

Utdannet klokkenist

Rueslåtten har vært klokkenist i Oslo rådhus siden 2014. Da kom hun rett fra en sjuårig utdannelse ved klokkenist-skolen i Danmark.

Men hvordan blir man egentlig klokkenist?

– Jeg har spilt hele livet, helt siden jeg kunne bevege meg. Men da jeg oppdaget klokkespill, så visste jeg at jeg hadde funnet mitt instrument. Alt klaffet. Det er ingen andre instrumenter som høres sånn ut. Akustisk sett er klokkespill krevende å jobbe med.

Og instrumentet hun spiller på er virkelig av det imponerende slaget. Lenger unna barneskolens blokkfløyte kan man ikke komme: Klokkespillet i Oslo rådhus er Nordens største, med 49 klokker. Til sammen veier instrumentet 20 tonn. Når klokkenisten spiller, når hun ut til hele Oslo.

– Hele byen blir konsertarena. Musikken når ut til alle, og i det ligger det en slags rettferdighet. Alle er likestilt, du må ikke tilhøre et spesielt miljø for å høre musikken fra klokketårnet. Det liker jeg.

[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! ]

Vil få folk til å smile

Fra klokketårnet spilles en melodi – en ritornell – hver time. Klokkenisten vil at musikken skal gi folk gode opplevelser i hverdagen, enten de haster i vei til et møte eller sitter på en benk i sentrum.

– Hvis folk har gode omgivelser, så påvirkes humøret. Mitt ønske er at folk skal ha det bra og bli i bedre humør av musikken jeg spiller, sier hun og kommer med følgende historie:

– Vi fikk en tilbakemelding fra ei jente som satt ved Akershus festning. Da hun hørte at vi spilte Monty Pythons «Always Look on the Bright Side of Life», begynte hun bare å smile, og tenkte «Yes»!

Musikken fra klokketårnet speiler ofte det som skjer i samfunnet. Da Prince gikk bort tidligere i vår, spilte Rueslåtten «Purple Rain» fra rådhuset. Tidligere har hun hedret David Bowie med «Changes» og Lemmy fra Motorhead med «Electricity».

– Jeg liker å bruke musikken til å treffe folk. Mange reagerer med dyp sorg når favorittartisten deres går bort. Det betydde mye for folk at vi spilte «Changes» da David Bowie døde.

Les også: Oslo rådhus hyller Prince med «Purple Rain»

Fra Dylan til jazz

– Det er morsomt med musikk som er litt edgy. Jeg spiller gjerne Bob Dylan, Bruce Springsteen, Crusaders, amerikansk jazz og sanger fra musikalen «Chicago». Det meste går, så lenge det har en melodi. Hvis det bare har 2–3 toner, så blir det veldig vanskelig. Hip hop for eksempel, fungerer ikke.

Rådhus inviterer også folk til å sende inn ønsker.

– Folk kommer med spenstige ønsker, som Kraftwerk og Nine Inch Nails. Det prøver vi alltid å få til – jo mer man tør, jo bedre blir det, sier Rueslåtten.

Spillelistene byttes ut med jevne mellomrom. Om sommeren, i turistsesongen, har musikken et mer nordisk preg enn ellers. Da spilles blant annet Grieg, Sibelius, Abba, «Gabriellas sang» og musikk fra tv-serien «Broen». De eneste ritornellene som ikke byttes ut, er Griegs «Morgenstemning» som spilles hver morgen kl. 7, og «Vektersang» som avslutter dagen, ved midnatt.

Les også: Kunst med klang

Synestesi

Som musiker har Laura Marie Rueslåtten et helt spesielt hjelpemiddel når hun spiller. Klokkenisten har det som kalles for spacial synestesi – en sammenblanding av sanser som gjør at musikken tar fysiske former.

– Jeg opplever at lyd blir til rom, blir konkrete former rundt meg. Det bestemmer mye av den musikalske timingen min. Hvis jeg for eksempel ikke timer musikken riktig, så opplever jeg at rommet imploderer, forklarer hun.

Mange med synestesi opplever musikken som farger.

– En jeg kjenner, opplever at musikken blir gul når hun stemmer instrumentet riktig, forteller Rueslåtten.

Klokkespillfestival

I hele sommer har Rueslåtten spilt en tre kvarter lang konsert hver søndag fra kl. 15. I kveld inviterer klokkenisten og rådhuset til klokkespillfestival i Borggården. Da blir Fridtjof Nansens plass stengt for biler. Rådhuset setter ut krakker til publikum, som kan nyte tre timer med klokkespill og operasang.

– Klokkespillfestivalen er blitt en veldig fin tradisjon, og en spennende gave til byen. Rådhusets forvaltningstjeneste er opptatt av at klokkespillet skal være «the voice of the city». En festival som kombinerer klokkespill med andre musikalske stilarter øker oppmerksomheten rundt klokkespillet som byens instrument, sier rådhusforvalter Marit Jansen.

I tillegg til Rueslåtten kommer også klokkenistene Elizabeth Vitu og Peter Langberg til å spille. Vitu og Langberg skal begge spille solo, og på slutten av konserten blir det en slags «revykonsert» hvor Laura Marie Rueslåtten spiller sammen med sangere, med innslag av solosang.

– Det blir et utvalgt repertoar av komponister fra hele verden, som skriver for klokkespill. I tillegg spiller utøverne noen av sine egne komposisjoner og arrangementer, sier Laura Marie Rueslåtten.