Klarer ikke å redde naturen

«De fleste av Aichi-målene om biomangfold er ikke i rute for å bli nådd innen 2020».

Det konstateres «med dyp bekymring» i utkastet til vedtak fra det pågående FN-møtet om naturmangfold i Sharm El-Sheikh i Egypt.

De 20 Aichi-målene ble vedtatt i Aichi i Japan i 2010, og omhandler alt fra å forhindre utryddelse av arter til å redusere forurensning og ta vare på økosystemer som er livsviktige for oss mennesker (se liste i bunnen av saken).

– Svært alvorlig

– Vi klarer altså ikke å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020. Vi er ikke i nærheten. Tapet er antagelig ikke en gang bremset. Jeg mener det er svært alvorlig for oss alle, og for naturen.

Det sier generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima. Han har selv vært til stede under FN-møtet i Egypt, som fortsetter fram til torsdag.

– Hvorfor er Aichi-målene så viktige?

– Et riktig og intakt artsmangfold er en forutsetning for robuste økosystemer. Samfunnene våre og velferden vår er helt avhengig av robuste økosystemer. I april sa Det internasjonale naturpanelet, (IPBES) som er en parallell til FNs klimapanel, at det ikke er mulig å nå verken klimamål eller bærekraftsmål uten å stanse ødeleggelsene av natur, svarer Steel.

Slik utviklingen er nå, er vi ifølge IPBES på full fart inn i den sjette masseutryddelsen i jordens historie. Den forrige førte til at dinosaurene forsvant.

– Allerede koster ødelagt natur 10 prosent av verdens økonomi, og påvirker livene til over 3,2 milliarder mennesker, påpeker Steel.

Heller ikke Norge er noen oase i denne sammenheng.

– I Norge står hver femte art på rødlista over utrydningstrua arter, påpeker Steel.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Nødvendig

– Hvorfor klarer vi ikke å nå Aichi-målene?

– Det er ikke noe galt med biomangfoldkonvensjonen som har gjort at vi ikke når målene. Det er manglende politisk vilje og kortsiktig og feil prioritering i hvert enkelt land – inkludert Norge. Jeg mener heller ikke at Aichi-målene har vært urealistiske. Det var tvert imot helt nødvendig å sette seg slike mål. Det som er urealistisk er å tro at vi kan fortsette med det enorme arealforbruket og naturødeleggelsene vi har i dag, understreker Steel.

Seniorrådgiver Sverre Lundemo i WWF Verdens naturfond, har fulgt FN-møtet i Egypt fra starten, og skal også tilbringe de kommende dagene der.

– Det er stort sett representanter fra de ulike landenes miljødepartementer som er her, konstaterer han.

Lundemo tror det kan være med på å forklare hvorfor Aichi-målene ikke blir nådd.

– Tap av biologisk mangfold skyldes blant annet jordbruk, skogbruk, fiske og utbygginger, men statsrådene som har ansvar for dette, er sjelden på slike møter. Vi trenger bredere politisk oppmerksomhet om naturmangfold, helt opp til statsministernivå, mener Lundemo.

– Ikke sterk nok vilje

Norge har gjort som de fleste andre landene under møtet i Egypt. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har representert oss der.

– Hvorfor når vi ikke Aichi-målene?

– Viljen har ikke vært sterk nok, og for mange og for tunge krefter trekker i feil retning. Mye av dette er miljøkriminalitet i form av ulovlig hogst og ulovlig fiske og ødeleggende industrilandbruk, svarer Elvestuen.

– Også bit for bit-utbygginger fører til et katastrofalt tap av natur, som må snus, fortsetter han.

– Arealødeleggelser er den desidert største trusselen mot naturmangfoldet, mener Christian Steel i Sabima.

– Spørsmålet er imidlertid hva Norge konkret gjør for å snu disse trendene. De siste fem årene har regjeringen aktivt svekket naturens rettssikkerhet og gjort det lettere for kommuner og utbyggere å ødelegge natur. Hvis Norge skal være troverdig i en internasjonal lederrolle, må vi ha mye mer å vise til på hjemmebane,

Elvestuen avviser kritikken blankt.

– Nei. Det er mange eksempler på at regjeringen prioriterer vern foran utbygging, Vi har god forvaltning av naturen i Norge, mye kunnskap og et godt lovverk, sier statsråden.

Samtidig erkjenner han at det «fortsatt skjer en en bit for bit-utbygging» også her til lands, blant annet som følge av vei- og jernbanebygging.

Utviklingen går hurtig feil vei

* WWF la tidligere i høst fram en rapport som blant annet viser følgende:

* Siden 1970 har vi mistet minst 60 prosent av verdens bestander av ville dyr.

* Tap av artsmangfold er særlig kraftig i tropiske strøk. Mest dramatisk er det i Mellom- og Sør-Amerika hvor det har vært en gjennomsnittlig nedgang på 83 prosent siden 1970.

* Regnskogen krymper. Nesten 20 prosent av Amazonas har forsvunnet på bare 50 år.

* I dag har anslagsvis 90 prosent av verdens sjøfugler plastbiter i magen, mot 5 prosent i 1960.

* Nesten 6 milliarder tonn fisk og annen sjømat har blitt hentet opp fra verdenshavene siden 1950.

* Nesten 200 millioner mennesker er avhengige av korallrev for beskyttelse mot stormvær og bølger. Verden har mistet halvparten av de tropiske korallene på bare 30 år.

Dette er Aichi-målene for 2020

Her er kortversjonen av de fleste av de 20 målene verdens land satte seg i 2010, for å stanse tapet av naturmangfold:

* Forhindre utryddelsen av kjente truede arter.

* Bevare minst 17 prosent av land- og ferskvannsarealene.

* Sørge for at tapet av naturlige habitater, slik som skog, blir minst halvert.

* Sikre en bærekraftig og lovlig forvaltning og fangst av alle typer fisk, virvelløse dyr og planter som lever i vann.

* Sikre en bærekraftig forvaltning av arealene som benyttes til jordbruk, skogbruk og havbruk for å sikre bevaring av det biologiske mangfoldet.

* Redusere forurensningen, inkludert overskudd av næringssalter, til et nivå som ikke er skadelig for funksjonen til økosystemene og det biologiske mangfoldet.

* Identifisere, kontrollere eller utrydde fremmede skadelige dyr og planter, og sørge for at det blir innført tiltak som hindrer introduksjon og spredning av slike arter.

* Minimere de mange menneskeskapte påvirkningene på korallrev og andre sårbare økosystemer som er påvirket av klimaendringene, slik at de kan klare seg.

* Restaurere og ta vare på økosystemer som er livsviktige for mennesker, slik som dem som sikrer tilgang på vann og som på andre måter er viktige for helsa, levekårene og velferden.

* Opprettholde det genetiske mangfoldet og minimere genetisk utarming hos husdyr og planter som brukes i jordbruket og havbruket.

* Fjerne, fase ut eller endre subsidier og andre virkemidler som er skadelige for det biologiske mangfoldet.

* Sørge for at både myndigheter, næringsliv og andre iverksetter eller gjennomfører planer for bærekraftig produksjon og forbruk, slik at bruken av naturressurser er godt innenfor de trygge økologiske grensene.

* Gjøre folk oppmerksomme på verdiene ved biologisk mangfold, og hva folk selv kan gjøre for å bevare mangfoldet og bruke det på en bærekraftig måte.

* Dele kunnskap om verdiene ved biologisk mangfold på en bred måte.

* Sørge for en effektiv gjennomføring av en strategisk plan for biologisk mangfold, ved å sikre betydelig bedre finansiering av dette.