Imot plast og imot et plastforbud

Dette vil skje under behandlingen av avfallsmeldingen i Stortinget.

Som Dagsavisen skrev sist onsdag, er det flertall i energi- og miljøkomiteen for å forby enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. Dette forslaget til opposisjonspartiene vil likevel bli nedstemt fordi verken Høyre, Frp, Venstre eller KrF ønsker et slikt forbud. Disse fire partiene er i mindretall i energi- og miljøkomiteen, men har flertall i stortingssalen.

FN-mål om 2022

Regjeringens nei står i sterk kontrast til hva både FN - og regjeringen selv - ønsker skal gjøres i kampen mot plastforurensning:

I februar i fjor lanserte UN Environment (FNs miljøprogram), som ledes av tidligere miljøvernminister Erik Solheim, sin globale kampanje «Clean Seas.» Da ble regjeringer oppfordret til å fatte vedtak som kan redusere bruken av plast. UN Environments målsetting er å eliminere store kilder til marin forsøpling - mikroplast i kosmetikk og unødvendig bruk av engangsartikler i plast - innen 2022.

I desember ble det enighet under FNs miljøforsamling i Nairobi, om et mål om nullutslipp av plast til havene. Forslaget ble lansert av WWF Verdens naturfond under Arendalsuka i august, og tilnærmet umiddelbart fulgt opp av regjeringen internasjonalt.

– Det var svært oppmuntrende at FNs miljøforsamling før jul, etter et norsk initiativ, vedtok en nullvisjon for tilførsel av plast i havet, skrev klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) om dette i en kronikk i Nordlys så sent som 25. januar.

I mange land

Ingrid Lomelde, som er miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond, betegner arbeidet med nullvisjonen for plast som «en solskinnshistorie». Nå etterlyser hun like fullt handling.

– Det er ingen grunn til å vente med et forbud mot engangsartikler i plast i Norge. Det finnes allerede gode alternativer i andre materialer, understreker Lomelde.

Hun mener derfor regjeringen bør snu og stemme for opposisjonspartienes forslag om et norsk plastforbud innen 2022.

– Vi ser at lignende forbud kommer i mange andre land, som Frankrike, Costa Rica, Kenya og Storbritannia. Det er veldig viktig at nullvisjonen følges opp med forpliktende vedtak, slik at den ikke bare forblir en visjon. Hvis Norge har lyst til å beholde lederrollen internasjonalt i spørsmålet om marin forsøpling, vil et forbud være en god måte å vise lederskap på, oppfordrer Lomelde.

En arbeidsgruppe skal følge opp FNs visjon om stans i tilførselen av plast til havene. I går sendte FN-sekretariatet ut en invitasjon til alle land om å delta i arbeidsgruppen. Den skal jobbe fram en anbefaling til neste møte i FNs miljøforsamling mot slutten av inneværende år.

Norge har vært en pådriver for dette, med involverte fra både Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.

Plastfunn

I påvente av internasjonale tiltak, vil et forbud mot «enkelte engangsartikler i plast» her til lands, kunne begrense den marine forsøplingen i stort monn. Under de årlige strandryddedagene er det plast det samles inn mest av. I fjor ble 1.374 tonn fordelt på nær 450.000 gjenstander, samlet inn. 76 prosent av funnene var plast. Mellom annet ble det fjernet 16.457 q-tips.

– Q-tips kastes i do, skylles ned, havner i naturen og kommer også gjerne inn i større dyrs systemer, påpekte Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, til Dagsavisen sist onsdag.

Mer plast enn fisk?

Da UN Environment lanserte Clean Seas-kampanjen, konstaterte Erik Solheim at tidspunktet for handling er overmodent. Men han kunne også fortelle om flere land som går i bresjen for å redusere plastforurensingen. Et eksempel er Indonesia som skal redusere sin marine forsøpling med 70 prosent innen 2025.

Men slike ambisjoner er så absolutt på sin plass. I 2050 kan det være mer plast enn fisk i verdenshavene, og 99 prosent av sjøfuglene kan ha fått i seg plast, påpeker UN Environment.

Vil heller ha frivillige løsninger

Frivillig utfasing av plast er bedre enn et forbud, mener statsråd Ola Elvestuen (V).

– Regjeringen ønsker å begrense unødvendig bruk av engangsartikler, men et særnorsk forbud er verken den eneste, eller den raskeste veien å gå, mener klima- og miljøministeren.

– Det er en omstendelig prosess å få på plass et forbud, og erfaring tilsier at det ofte blir mange unntak, slik at forbud gir en mindre effekt enn ønskelig, fortsetter han.

Tar initiativ

– Jeg ønsker å fase ut unødvendig plast på en raskest mulig måte, og vil derfor nå ta et initiativ opp mot relevante bransjer for å se på mulige løsninger, om det for eksempel kan være plastprodukter vi raskt kan fase ut, om noen kan erstattes av nye materialer og hvordan vi kan sørge for resirkulering av de engangsproduktene det ikke finnes umiddelbare alternativer til, utdyper Elvestuen.

Statsråden tilføyer at han også ønsker å jobbe for et strengere internasjonalt regelverk.

– Det er mer effektivt å få på plass virkemidler for et større geografisk område, ettersom mange av disse produktene importeres. Et særnorsk forbud kan dessuten komme i konflikt med både handelsregelverket og EUs indre marked, sier Elvestuen.

– Ikke mulig å si når

– Når tror du engangsartikler i plast kan bli erstattet av nye materialer i Norge?

– EU-kommisjonen har nylig lagt fram en plaststrategi med tiltak for å redusere bruken av engangsartikler som take-away-emballasje, kopper, ørepinner og sugerør. Kommisjonen vil legge fram et lovforslag i løpet av 2018. En regulering på EU-nivå vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen, og har bredere rekkevidde enn et særnorsk forbud. Det er ikke mulig å si når en slik regulering vil kunne tre i kraft, ettersom det avhenger av prosesser internt i EU, svarer Elvestuen.

Han mener også at det ikke er mulig å si når nullvisjonen om tilførsel av plast til havet kan bli oppfylt.

Plastforsøplingen preger verdens hav

* Mer enn 8 millioner tonn plast havner årlig i verdens hav, ifølge UN Environment, FNs miljøprogram.

* Det tilsvarer om lag 15 tonn i minuttet, omtrent like mye som en full søppelbil, ifølge UN Environment.

* Om denne utviklingen fortsetter vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050.

Regjeringen har trappet opp innsatsen mot marin forsøpling i årets statsbudsjett. Dette kommer til uttrykk blant annet ved følgende bevilgninger:

* 150 millioner kroner til et bistandsprogram mot marin forsøpling.

* 65,3 millioner til tilskuddsordningen til tiltak mot marin forsøpling.

* 20 millioner til tilskuddsordningen for kasserte fritdsbåter.

* 5 millioner til Skjærgårdstjenesten.