Første skritt på veien mot å tillate eggdonasjon

Av Anne Marjatta Gøystdal

Norge er et av få land i Europa som ikke har tillatt eggdonasjon. Blant annet tillater alle de andre nordiske landene dette. Bare Tyskland, Østerrike og Sveits har forbud på lik linje med Norge.

Det har ført til at mange norske par som sliter med barnløshet, reiser utenlands for å få behandling. Det har vært viktig for Bioteknologirådet.

– Det er ikke et argument i seg selv. Men muligheten for å få denne behandlingen i Norge, vil sikre barns rett til å få vite hvis de er unnfanget med eggdonasjon fordi det er en forutsetning her, sier Halvorsen til NTB.

Likebehandling

Eggdonasjon har vært et vanskelig tema for Bioteknologirådet, og Halvorsen legger ikke skjul på at hun selv har vært i tvil om hvor hun skulle lande.

Et sentralt poeng ble til slutt at menn og kvinner bør likebehandles. Sliter et par med å få barn, bør de få hjelp uansett om problemet ligger hos mannen eller kvinnen.

– Dette vil hjelpe de ufrivillig barnløse med å få barnet sitt. Dette har vært vår viktigste sak i mange år, sier daglig leder Randi Ramnefjell i interesseorganisasjonen Ønskebarn, som er svært glade over rådets beslutning.

Delt råd

Rådets beslutning var ikke enstemmig. Mindretallet mener sæd og egg ikke kan likebehandles i loven.

– Gjennom hele menneskets historie har kvinner som føder et barn, fra naturens side vært barnets genetiske mor, selv om hennes partner ikke nødvendigvis er barnets genetiske far, skriver mindretallet.

Selv om eggdonasjon kan bli en realitet, vil Bioteknologirådet sette noen betingelser.

For det første skal eggene som brukes, være til overs fra prøverørsbefruktning.

– Kvinner som selv har gjennomgått en slik behandling, vil kanskje være de som har tenkt mest gjennom hva det vil innebære å hjelpe andre med å få barn. Den beslutningen kan de ta etter at deres egen behandling er over, sier Halvorsen.

For det andre skal man bruke sæd fra den kommende faren slik at det er en genetisk forbindelse mellom barnet og minst én av foreldrene.

Noen av rådsmedlemmene ønsket å tillate donasjon uten disse begrensningene, men gikk likevel inn for forslaget for å sikre at det skulle få flertall.

Les også kronikken til rådets leder på Nyemeninger.no

Kun overskuddsegg

I andre land finnes ulike måter å rekruttere donorer. Noen steder kan familiemedlemmer donere egg, andre bruker anonyme donorer, mens atter andre betaler. Halvorsen mener det er en vesensforskjell på sæddonor og eggdonor. Det er en viktig grunn til at bare overskuddsegg skal benyttes.

– Det er nødvendig å gjennomgå en hormonbehandling og et fysisk inngrep. Selv om det ikke knyttes stor risiko til det, er det en helt annen innsats enn bare å avgi en sædprøve, sier hun.

Behandlet før

Det er ikke første gang Bioteknologirådet har diskutert temaet. I 2012 ba den rødgrønne regjeringen om råd, og rådet kom til at eggdonasjon burde tillates. Også den gang var rådet delt.

– Den gang var det et flertall for å tillate, uten særlig betingelser. Dette er et mer restriktivt råd enn forrige gang, sier Halvorsen.

Forslaget ble aldri gjennomført fordi det splittet regjeringen. Arbeiderpartiet og SV var for, mens Senterpartiet gikk imot. Også i dagens situasjon lander regjeringspartnerne på hver sin side. Høyre har tidligere, med knapt flertall, gått imot, mens Fremskrittspartiet er for. (NTB)