Flere unge uten utdanning blir skjøvet ut av arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedet er blitt trangere for ungdom som dropper ut av videregående. – Du føler deg ikke som en del av samfunnet lenger, forteller Abdirashid Mohamed Farah, som ikke klarte å fullføre skolegangen.

Av Marie De Rosa og Jens Marius Sæther

Stadig flere unge tar høyere utdanning, men blant dem som ikke gjør det, faller en større andel helt ut av arbeidsmarkedet. Det viser en fersk analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Siden 2008 har andelen unge uten fullført videregående skole som enten er i jobb eller utdanning, sunket med ti prosentpoeng. Samtidig mottar flere og flere helserelaterte ytelser, ifølge analysen.

Les også: Ungdom raser ut av arbeidslivet

– Jeg rota det til

Abdirashid Mohamed Farah (22) tilhører gruppen unge som ikke fullførte videregående skole. Han kom seg nesten gjennom tre år på videregående, men manglet karakter i noen få fag.

– Jeg gjorde det bra på skolen fram til tredjeklasse på videregående. Da rota jeg det til og endte med å ikke få karakterer i noen fag.

I høst startet han hos OsloKollega, som er en av de største arbeids- og inkluderingsbedriftene i Oslo. Han kom i kontakt med bedriften gjennom Nav. Med hjelp fra OsloKollega har han også tatt opp det siste faget han manglet.

Farah har gjort seg flere tanker om hvorfor mange ikke fullfører skolen.

– Det handler både om miljøet på skolen og miljøet du vokser opp i. Mange er også i en fase av livet der de ikke tenker så mye på hva de har å tape. Det er lett å miste fokus. Jeg tror det er viktig med tettere oppfølging av den enkelte elev.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Lett å få negative tanker

Han mener det er veldig uheldig at så mange blir gående uten å ha noe å gjøre.

– Du føler deg ikke som en del av samfunnet lenger. Når man vet hvor vanskelig det er å få jobb uten utdannelse, er det lett å få negative tanker. Du får dårligere selvtillit og blir mindre sosial.

Etter at han begynte hos OsloKollega, der han blant annet har fått prøvd seg innen salg av brukt datautstyr, ser han mye lysere på framtida. Han forteller at han er topp motivert til å finne seg en jobb, og på sikt ønsker han å ta høyere utdannelse innen IKT.

– Jeg er veldig fornøyd med å ha fått denne sjansen.

Les også: Mener borgerlønn vil hindre kaos

Forverret av oljekrisen

SSB peker på to årsaker som kan forklare at «dropouts» faller utenfor arbeidsmarkedet:

* Næringer som tradisjonelt fanger opp unge uten utdanning, har hatt en svakere vekst i antall ansatte enn gjennomsnittet for økonomien.

* De ufaglærte jobbene har blitt stadig mer tilgjengelige for innvandrere, spesielt for dem over 30 år.

Altså blir det færre jobber og hardere konkurranse om de jobbene som er.

Forsker Jon Rogstad i forskningsstiftelsen Fafo peker også på at den generelle økonomiske situasjonen de siste årene kan ha komplisert situasjonen for unge uten utdanning.

– Vi har hatt et økonomisk «breakdown», som har gjort at en del kanskje ikke har kommet seg ordentlig inn i arbeidsmarkedet eller fått prøve seg som arbeidssøkere. I tillegg har vi sett en endring i arbeidslivet med økte formaliserte krav til relativt enkle jobber.

Fafo-forskeren tror det vil bli stilt enda strengere krav til utdanning og arbeidserfaring i årene framover.

– Målet er ikke nødvendigvis å ha en høyere akademisk grad, men du må kunne et fag for å være en attraktiv arbeidssøker.

Les også: Frp-topp: – Det er biologiske forskjeller som gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn

Trenger færre ufaglærte

Det bekrefter NHOs kompetansedirektør, Are Turmo, som viser til NHOs kompetansebarometer. Der går det fram at norske bedrifter har et økende behov for ansatte med fagbrev eller utdanning på høyere nivå.

– Samtidig synker etterspørselen etter de som kun har grunnskole. Det er en trend vi har sett over veldig lang tid, sier Turmo.

Og han tror neppe trenden kommer til å snu.

– Megatrender som digitalisering og automatisering gjør at kompetansebehovet blir stadig større, og det setter gruppen uten utdanning under press. Framover blir det enda viktigere å få flest mulig gjennom et utdanningsløp, sier Turmo.

Han mener yrkesfaglig opplæring er nøkkelen til å sluse flere inn i arbeidslivet.

– Fagarbeidere er den yrkesgruppen våre bedrifter etterspør mest. Derfor må vi få flere til å fullføre fagbrevet, sier Turmo.

Også LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik mener innsatsen må økes for få flere ungdom til å fullføre videregående, men understreker samtidig at det må skapes flere jobber.

– Det er uløste oppgaver nok her i landet, dette handler om å organisere arbeidslivet på en slik måte at vi ikke samtidig har ledige hender og hoder – og jobber som skal gjøres.