Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad taus om homofile prester

Kristelig Folkeparti går inn i Erna Solbergs regjering, og nestleder Kjell Ingolf Ropstad blir minister for en nykonstruksjon: Barne- og likestillingsdepartementet mister likestillingsfeltet til Kulturdepartementet, men får tros- og livssynssamfunn i retur. Ropstad blir dermed minister i et nytt barne- og familiedepartement.

Overfor Dagsavisen avviser Ropstad lattermildt spørsmålet om dette fører til at det blir mer Gud i familiepolitikken.

I tros- og livssynspolitikken stiller det seg imidlertid annerledes.

Les også: Den nye regjeringen er rekordstor

Nei til Pride-paraden

KrF-leder Knut Arild Hareide fikk mye kritikk internt – og fra andre religiøse miljøer – da han gikk i Pride-paraden i 2016. Også statsråden med ansvar for likestilling pleier å gå i paraden for å vise solidaritet med skeives kamp mot diskriminering. Ropstad har tidligere sagt at det ikke er aktuelt for ham å stille opp – det står han fortsatt på.

– Kunne du gått i Pride dersom du fortsatt hadde hatt likestillingsfeltet i din statsrådsportefølje?

– Jeg har ikke gått i Pride, og har for så vidt ikke tenkt til å gå der. Men jeg er en statsråd for alle barn og alle familieformer. Det vil være en viktig del av min oppgave som statsråd. Jeg står selvsagt 100 prosent inne for regjeringsplattformen. Hvis ikke, hadde jeg heller ikke sagt ja til jobben. Jeg lever godt med at folk er uenige. Og håper at jeg gjennom min jobb får mulighet til å vise at jeg står opp for alle, og at jeg for eksempel kjemper mot diskriminering av homofile og mobbing av barn som er homofile. Det vil være viktige oppgaver for meg, sier Ropstad til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Statsråd for absolutt alle

– Så til de som måtte komme med påstander om at vi har fått en barne- og familieminister som ikke er like mye minister for homofile som har stiftet familie eller har fått barn sammen – kan du nå si at de ikke trenger å bekymre seg?

– Absolutt. Jeg er en statsråd for absolutt alle, svarer Ropstad.

I homofilidebatten i kirken og i religiøse miljøer skilles det tidvis på synet mellom homofile som lever ut sin legning, og dem som ikke gjør det. Ropstad avviser overfor Dagsavisen å dele sitt syn på om praktiserende homofile kan jobbe som prester.

– Du, det er et spørsmål som trossamfunnene skal få lov til å bestemme selv, sier han.

– Hva mener du?

– Som statsråd for de spørsmålene er det ikke min oppgave, tvert imot står det tydelig i regjeringsplattformen at vi anerkjenner de ulike trossamfunnenes frihet i lærespørsmål.

– Men hva mener du?

– Det er det ikke min oppgave som politiker å ta stilling til. Det er det trossamfunnene selv som må ta stilling til, sier Ropstad.

Kommentar: "Ropstad har nå båret sine blå kors inn i regjering" (Hege Ulstein)

– Opp til trossamfunnene

– Har du ikke et syn på dette?

– Altså, min kritikk har vært mot Arbeiderpartiet, som blander seg inn i teologiske spørsmål og har lyst til å overstyre kirka og trossamfunn. Min oppgave som politiker er tvert imot å legge til rette for at trossamfunnene skal få lov til å ta stilling til de lærespørsmålene på den måten de selv ønsker. Og den trosfriheten ønsker jeg å slåss for.

– Så du har ingen offentlig mening om hvorvidt praktiserende homofile kan jobbe som prester?

– Det vil være opp til hvert enkelt trossamfunn, sier Ropstad.

– Og du har ingen mening om det?

– Min oppgave som politiker er å legge til rette for at de skal få lov til å bestemme, og så har jeg full forståelse og respekt for de standpunktene de ønsker.

– Bare så det er klart: Du svarer verken ja eller nei nå.

– Det er fordi det er et teologisk lærespørsmål som jeg mener trossamfunnene skal ta stilling til. Min oppgave som politiker er ikke å ta stilling til ulike lære- eller trosspørsmål. Min oppgave er å legge til rette for rammene for politikken, og det har vi gjort i regjeringsplattformen.

– Så det er bare de økonomiske rammebetingelsene som du anser som ditt anliggende i tros- og livssynspolitikken?

– Det kommer til å være mange ulike spørsmål innen tros- og livssynspolitikken, men lærespørsmålene er det ikke min oppgave som politiker, og hvert fall ikke som statsråd, å ta stilling til.

Les også: Demonstrerer mot «mørkemenn» i regjeringen