– Arbeidsinnvandrere blir grovt utnyttet

Arbeidsinnvandrere møter et lovløst arbeidsliv i Norge, hvor selv ikke det å få lønn er selvsagt, opplyser Caritas Norge.

– Vi hadde nylig en sak med en som hadde jobbet betydelig med overtid, uten å få betalt for det. Han hadde fått beskjed om at han istedenfor kunne få pizza, forteller Kristin Velure Strøm, seniorrådgiver i innenlandsavdelingen til Caritas Norge.

Eksempelet er på ingen måte det verste organisasjonen har fått informasjon om.

– Vi opplever at arbeidsinnvandrere blir grovt utnyttet i enkelte deler av arbeidslivet, som i renholdsbransjen, i bygg og anlegg og i bilvaskerier. Det er helt klart snakk om sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og til tider grenser det opp mot tvangsarbeid og menneskehandel, fortsetter Strøm.

30.000 henvendelser

Caritas Norge jobber for å bedre hverdagen for mennesker både i Norge og internasjonalt. Organisasjonens tjenester omfatter ressurssentre og tilbud for innvandrere både i Oslo, Bergen, Stavanger, Drammen, Trondheim og Tromsø (Se faktaboks).

I fjor mottok disse ressurssentrene om lag 30.000 henvendelser. 80 prosent av dem var fra EØS-borgere med rett til å jobbe i Norge. Fellesnevneren for henvendelsene er at «de aller fleste» dreier seg om arbeidslivet eller et ønske om å komme i arbeid, forteller fagsjef Alexander Golding.

«Gjentakende problemstillinger» som blir tatt opp er:

  • Manglende lønn.
  • Ulovlige lønnstrekk.
  • Underbetaling.
  • Feilutbetalinger.
  • Feilaktige oppsigelser.
  • Kontraktsbrudd og ugyldige/ulovlige kontrakter.
  • Trusler og utnyttelse.
  •  

– De aller fleste som kontakter oss, opplever at dette ikke er greit. Likevel er det mange arbeidsinnvandrere som kvier seg for å gjøre noe med det de blir utsatt for. Hvis de sier fra til arbeidsgiveren, kan konsekvensen være at de mister jobben, og mange av dem er ikke bare avhengige av å livnære seg selv, men også familie i Norge eller i hjemlandet. De føler dermed at de har fryktelig mye å tape. Dermed skal det også mye til før de slutter - hvis de ikke har en annen jobb å gå til, påpeker Strøm.

VERSTING: Bygg og anlegg omtales som en verstingbransje av Caritas Norge. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/Ntb Scanpix 
 

– D-laget i arbeidslivet

Også det at arbeidsinnvandrerne ofte er ukjente med systemene i arbeidslivet her til lands, og at de ikke kan språket, gjør dem til en sårbar gruppe.

– LO bruker betegnelsene A-lag, B-lag, C-lag og D-lag om arbeidslivet, og dette er D-laget. Enkelte av dem jobber også i gråsonen mellom det svarte og hvite arbeidsmarkedet, fortsetter Strøm.

I stor grad er dermed mange av disse arbeidstakerne prisgitt sine arbeidsgivere, og det vet dessverre en god del av dem å benytte seg av.

– Vi ser en del tilfeller av veldig uryddige arbeidsforhold hvor de ansatte ikke får utbetalt for det faktiske antallet timer som er jobbet, systemer for payback hvor deler av lønna betales tilbake til arbeidsgiver, og dårlige boforhold hvor flere bor i boliger som arbeidsgiveren har skaffet til veie, og hvor husleia blir trukket fra lønna, fortsetter Strøm.

Slik skurer og går det gjerne helt til arbeidsforholdet avsluttes på en mer eller mindre dramatisk måte.

– Særlig innenfor bygg og anlegg er det mye konkursrytteri, erfarer Strøm.

I et forsøk på å hindre at arbeidsinnvandrerne da skal havne helt på bar bakke, bistår juridisk rådgiver i Caritas Norge, blant annet med å sende lønnsgarantikrav til Nav.

– Hvordan opplever dere at utviklingen er for arbeidsinnvandrerne?

– Det er ingen ting som tyder på en bedring, slik jeg oppfatter det, svarer Strøm.

– Velg hvitt og ikke svart

– Hva bør gjøres for å redusere utnyttelsen av dem?

– En av de store utfordringene for denne gruppen er at de har relativt begrensede rettigheter til bistand, som å få fremmet lønnskrav. Dette blir ikke dekket av ordningen med fri rettshjelp, noe som er en stor svakhet. I stedet er det flere organisasjoner som bistår med dette, og LO er i ferd med å etablere en ny tjeneste for lønnsinndriving for uorganiserte, i noen tilfeller, svarer Strøm.

– Myndighetene bør også ta enda større ansvar i form av flere kontroller og tilsyn for å bekjempe useriøse aktører. For slike arbeidsgivere er det å behandle sine ansatte dårlig, forbundet med relativt lav risiko i dag. Innenfor renholdsbransjen er det færre tilsyn nå enn på mange år, fortsetter hun.

Strøm forteller også om arbeidsinnvandrere som reagerer på dårlig kvalitet på tilsynene som blir gjennomført.

– Også forbrukerne har et personlig ansvar for å sikre gode arbeidsvilkår, for eksempel ved valg av renholdsfirma. Velg hvitt og ikke svart.