Vi har kommet oss gjennom 2018 i en ustabil verden der klimaangsten er i ferd med å sette seg for alvor, der det internasjonale samfunn har gitt opp målet om et Syria uten Assad, der president Donald Trump jages av rettssaker på alle kanter, men likevel holder koken i Det hvite hus.
I Norge har det vært kommunesammenslåing, uvanlig mange politiske skandaler, et dramatiske veivalg for KrF, og FrP-protester mot egen regjering.
Men hva skjer i 2019? Blir det Brexit, med eller uten en avtale med EU? Tar LO standpunkt mot EØS? Slår fylkessammenslåingen Viken seg fullstendig vrang? Blir valget i Nigeria fredelig? Holder Trump seg ved makta, og blir vi flere veganere?
Her er svar, trender, spådommer og kvalifisert gjetning.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Økonomi: høyere renter
Verdensøkonomien anslås å vokse med 3,6 prosent neste år, noe som tilsvarer omtrent gjennomsnittlig global vekst siden 1980.
Men veksten er skjevt fordelt, understreker sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum: Mens industrilandene ventes å vokse med 2,1 prosent, anslås en vekst på 4,7 prosent i utviklingsland og vekstøkonomier. Kina og India spås henholdsvis 6,3 og 7,5 prosent vekst.
– Ti år etter finanskrisen begynner industrilandene samlet sett å nærme seg mer normalt ledighetsnivå. Dette innebærer økt lønns- og prisvekst rundt oss, og dermed høyere renter. Dette er en viktig årsak til at Norges Bank varsler økte renter også her hjemme, sier Dørum.
Den pågående handelskonflikten mellom USA og Kina kan få store følger for verdenshandelen: En full handelskrig mellom de to stormaktene kan gi lavere vekst. Det vil også påvirke norsk økonomi.
Les også: Frykter katastrofe i nord
USA og Kina: Stormaktene krasjer
Det spente forholdet mellom USA og Kina vil sette sitt sterke preg på det nye året, sier Kina-kjenner og forfatter Torbjørn Færøvik. Tidlig i desember ble det enighet om en 90 dagers «våpenhvile» i handelskrigen, men det er liten grunn til optimisme, mener Færøvik.
– Kina må gjøre vesentlige innrømmelser innen 1. mars for å unngå nye tollsatser og enda mer bråk med USA. Så langt er det ingenting som tyder på det. USAs krav til Kina er etter min mening rimelige og forståelige. De kinesiske lederne har hatt flere muligheter til å komme USA i møte, men har ikke villet, sier Færøvik.
Det er ikke bare handel og økonomi som utgjør en risiko i forholdet mellom verdens to stormakter. Det andre store usikkerhetsmomentet er Kinas forsøk på å militarisere Det sørkinesiske hav, ifølge Færøvik.
– Dette er et hav av stor strategisk betydning for USA, mest på grunn av den travle skipsfarten i regionen. I motsetning til president Obama ser det ut til at Trump er villig til å sette hardt mot hardt. Underveis må han gjøre flere valg som er forbundet med store farer, i verste fall en væpnet konfrontasjon med Kina, sier han.
I 2019 vil vi trolig få vite mer om president Donald Trumps Russlandsforbindelser før valget i 2016. Trump kan også bli utsatt for nye granskninger i året som kommer. I romjula besøkte presidenten amerikanske soldater i Irak sammen med kona Melania. Foto: NTB Scanpix.
Les også: – Alkohol og fyrverkeri hører ikke sammen
Internett: Logger vi av Facebook?
Teknologiselskapene må forberede seg på mer kritikk i året som kommer. De mektige teknologiselskapene Facebook, Google, Amazon og Apple har vært upopulære blant europeiske politikere i årevis, men nå følger også amerikanerne etter. Men å bryte opp monopoler tar lang tid. Google og Facebook bruker rekordhøye summer på lobbyisme.
Direktør Torgeir Waterhouse i IKT Norge tror ikke vi vil logge av Facebook, men at bruken kommer til å endre seg.
– Jeg tror det blir mer etterspørsel etter tjenester hvor brukeren i større grad eier og kontrollerer data. 2019 vil bli preget av mer fokus på sikkerhet og det kan fort bli mye bruk av mer spesialiserte tjenester basert på kryptering og også mer fokus på betaling med penger fremfor data, tid og oppmerksomhet, sier han.
Facebook har fått hard medfart i året som har gått. Brukerne kommer til å bli mer opptatt av sikkerhet i året som kommer, tror teknologiekspert. Foto: NTB Scanpix
Les også: Raymond i stormen
Klima: USA ut av Parisavtalen
Det er økende oppmerksomhet rundt klimaendringene. 2018 var ett av de varmeste årene siden slike målinger startet og 2019 forventes å fortsette i samme retning.
Klimaforsker Steffen Kallbekken ved Cicero trekker fram disse viktige hendelsene i 2019:
Brasils nye president Jair Bolsonaro tiltrer i januar og kan komme til å forårsake mye uro i internasjonal klimapolitikk. Valget av Bolsonaro har allerede ført til at Brasil trakk seg som vertskap for neste års klimaforhandlinger.
FNs generalsekretær António Guterres har innkalt til et toppmøte om klima i september og det forventes at flere land kan komme til å kunngjøre nye og mer ambisiøse mål under toppmøtet.
Donald Trump kunngjorde allerede i juni 2017 at han ønsket å trekke USA fra Parisavtalen, det kan først formelt skje i november 2019.
Leder i Zero, Marius Holm, tror det vil komme flere tiltak i enkeltland, byer og i EU. Sistnevnte starter arbeidet med å kutte klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030.
Målene er kutt, men utslippene økte i 2018. 2019 blir et skjebneår for klimaet. Foto: NTB Scanpix.
Transport: Elbilene tar over
Elbilene har for alvor inntatt Norge, det europeiske markedet vil etter alt å dømme følge etter.
2019 blir året der nesten alt skal elektrifiseres, tror Marius Holm i Zero.
– Elektrifisering av alle slags kjøretøy og maskiner blir en global megatrend i 2019, slår Holm fast.
Fordi batteriet i motorer har gått dramatisk ned i pris, lønner det seg også for nyttetrafikk å bytte til elektrifiserte kjøretøyer.
I Norge skal jernbanedriften på salg igjen, og kontrakten med dem som skal drifte Trafikkpakke 2 (Nordlandsbanen, Trønderbanen, Meråkerbanen, Raumabanen og Rørosbanen) skrives trolig sommeren 2019.
Fikk du med deg denne? Byløvenes beste spiseopplevelser
Mat: Veganernes år
I Kina er 2019 grisens år. Men det kan også til å bli veganernes år. «2019 blir året veganisme blir mainstream», skal vi tro det britiske magasinet The Economist. Det er de unge som viser vei: I hamburgerens hjemland oppgir nå en fjerdedel av amerikanere mellom 25 og 34 år at de er vegetarianer eller veganer. Og selskapene følger etter. McDonalds har allerede lansert veganburgere, og salget av veganprodukter i USA økte ti ganger mer enn salget av annen mat første halvår i 2018. Los Angeles, USAs nest største skoledistrikt, begynner å servere vegansk skolelunsj i 2019. I Europa starter EU-kommisjonen arbeidet med å definere hva som er veganske produkter, slik at det kan merkes sikkert. Plantebasert kost er betraktelig bedre for klimaet enn de fleste typer kjøtt, flere veganere kan dermed bidra til mindre karbonavtrykk.
Les også: Norsk rapport: Overgang fra kjøtt til vegetabilsk mat blant hovedtiltakene for utslippsreduksjon
USA: Rettssaker på alle kanter
USA-kommentator Bjørn Hansen tror etterforskningen av Trump-kampanjens forbindelser til russisk etterretning og myndigheter vil snevre seg inn:
– Nære medarbeidere av president Donald Trump vil havne i rettssalen og flere av dem i fengsel. Nettet strammer seg rundt Trumps nærmeste og presidenten selv, sier Hansen.
På nyåret får Demokratene flertall i Representantenes hus. Hansen tror ikke de vil bruke riksrettsvåpenet mot Trump, men de kan komme til å selv starte granskninger av presidenten, fra skatt til Russland.
– Granskningene både fra Mueller og flertallet i Representantenes hus vil med stor sannsynlighet lamme Trumps utøvelse av presidentembetet, sier Hansen.
Demokratene skal også peke ut en presidentkandidat som kan utfordre Trump i 2020. Det er ikke ventet å gå fredelig for seg, og nærmere 20 kandidater vil trolig kjempe om å bli partiets presidentkandidat. Det er flere kvinner i kampen, blant annet Kamala Harris, Elizabeth Warren, Kirsten Gilibrand og kanskje også Hillary Clinton? Det gjenstår å se. Foreløpig leder Joe Biden og Bernie Sanders på meningsmålingene.
Fikk du med deg denne? Pikkoloen med tobakksforretningen (DA+)
Høyrepopulisme og uro i Europa
I mai er det valg til Europaparlamentet og bekymringen er stor over oppslutningen til høyrepopulistiske partier som er mot eller skeptiske til hele EU. Men spørsmålet er om partiene greier å samle seg i EU-valget.
EU-kommisjonen skal også velges på ny for de fem neste årene, og valgkampen om presidentskapet er i full gang.
De resultatløse regjeringsforhandlingene i Sverige er et eksempel på hvordan politikken kan bli lammet av høyrepopulistenes framgang. Problemene med å få på plass en regjering skyldes at det høyrepopulistiske partiet Sverigedemokraterna ble valgets tredje største med 17 prosent oppslutning. Siden alle de andre partiene har lovet å ikke samarbeide med dem, har det så langt vist seg umulig å få flertall for en regjering.
Forhandlingene fortsetter på nyåret og Riksdagen har to sjanser til på å godta en statsministerkandidat. Riksdagen har allerede sagt nei til to av forslagene talmannen har lagt fram, sier de nei fire ganger blir det automatisk nyvalg.
Les også: – Barn som blir glad i det søte spiser mindre sunt
Brexit: Det store spørsmålet
Britene skulle etter planen ha en utmeldingsavtale med EU på plass nå. Men statsminister Theresa May avlyste den avgjørende avstemningen i parlamentet i siste liten rett før jul da hun skjønte at hun ikke ville få flertall for avtalen hun har forhandlet fram med EU. Nå skal parlamentsmedlemmene stemme over avtalen i midten av januar i stedet. Det er fortsatt svært usikkert om hun vil få ja. Det er dermed en risiko for at britene krasjer ut av EU i slutten av mars.
– Storbritannias forhold til EU vil skape mye usikkerhet de første månedene av 2019. Jeg har hele tida trodd at britene kommer til å snu, fordi de merkelig nok ikke synes å ha forstått konsekvensene av Brexit, og heller ikke ha visst hva de ville istedenfor. Min tro på at de kommer til å snu og trekke utmeldelsen før 29. mars har økt, sier økonom Steinar Juel i tenketanken Civita.
Brexit kommer til å lage mye uro i Europa i året vi går inn i. Statsminister Theresa May har kjempet hardt for å få på plass en utmeldingsavtale med EU, men er fortsatt ikke i mål. Foto: Ludociv Marin/NTB Scanpix
Kommunevalget: Sp fram
Det holdes kommunevalg 9. september 2019, og ifølge tidlige prognoser ser Senterpartiet ut til å gjøre det bra og kan bli langt større enn Frp, ifølge TV2s måling.
FrP kan få problemer med å markere seg i en regjering med KrF. Regjeringssamarbeidet vil trolig også gjøre det vanskelig for KrF, mens Arbeiderpartiet ligger an til å bli det største ordførerpartiet, ifølge Kommunal Rapports ordførerprognose.
De viktigste politiske sakene i kommunevalgkampen blir økonomi, skole og utdanning, barnehager, sykehus, klima og kanskje EØS, tror Dagsavisens kommentator Arne Strand.
Fikk du med deg spaltistenes årsoppsummering? Strand, Tusvik, Ulstein og co. om 2018: – Et kronisk norsk år
Norsk politikk: Ny regjering
Norsk politikk vil naturlig nok preges av at landet får en ny regjering, hvis KrF går inn i den blå regjeringen i starten av året. Regjeringsforhandlingene starter allerede 2. januar. Abortsaken dominerte fullstendig KrFs retningsvalg før jul, men det er svært usikkert om partiet klarer å få noen endring i abortloven. Kommentator Arne Strand spår at «KrF vil spise haugevis med kameler for å slippe inn», og at «sannsynligheten er stor for at KrF gjør et elendig kommunevalg». Mens mange tror nestleder Kjell Ingolf Ropstad blir ny partileder, tror Strand Ropstad er for splittende.
Arbeiderpartiet skal velge ny nestleder etter Trond Giske på partiets landsmøte i april, der partiet også må håndtere EØS-motstanden i deler av LO, samt ta stilling til oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Går KrF inn i regjering og blir det nestleder Kjell Ingolf Ropstad som tar over lederjobben i partiet etter Knut Arild Hareide? Foto: NTB Scanpix.
Les intervjuet: Knut Arild Hareide: En leder i limbo
Oljeprisen: Stabilisering
Etter rekordlave priser på olje i 2016 og en svak oppgang gjennom 2017 og 2018, spår britiske The Economist at prisen vil stabilisere seg på 73 dollar fatet. I Norges Nasjonalbudsjett for 2019 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris per fat på 591 kroner, altså 68 dollar.
Les også: Grande: – Jeg har ikke gjort en god nok jobb
Migrasjon: Flere på flukt
Stadig flere mennesker i verden er på flukt, en utvikling som vil fortsette i 2019. Fra 2014 til 2017 økte antall mennesker på flukt fra 59,5 millioner til 68,5 millioner. Samtidig vil også flere vende tilbake til hjemlandet i 2019.
– Vi forventer at flere vil vende tilbake til områder som er hardt rammet av konflikt, som Syria, Irak, Somalia og Sør-Sudan. Flyktningene kommer tilbake til raserte omgivelser, det er de færreste forunt å kunne flytte tilbake til sine tidligere hjem. De fortsetter å være på flukt i sine hjemland, sier Bernt Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors.
I Latin-Amerika vil strømmen av folk som forlater kriserammede Venezuela sannsynligvis fortsette å øke, sier professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo.
– FN anslår at migrantstrømmen vil mer enn fordoble seg og at det vil være 5,3 millioner venezuelanere på flukt i løpet av 2019. Det skaper allerede uro i nærområdene, ikke minst i Colombia, og legger ytterligere press på fredsprosessen der. Det kan skape en regional konflikt. Jeg tror også at migrasjonsstrømmen fra Mellom-Amerika mot USA vil øke, sier Bull.
Enda flere mennesker kommer til å måtte flykte i 2019. Krisen i Venezuela vil tvinge flere til å forlate hjemmene sine. Mange har så langt reist til nabolandet Colombia. I hovedstaden Bogota henger portretter av venezuelanske migranter og flyktninger. Foto: Raul Arboleda/NTB Scanpix