Helg

– Jeg kjenner en flamme i meg som har lyst til å gå på tokt

Trener Ronny Deila vil ta Vålerenga til topp seks, og sørge for at i hvert fall ett lag ikke vinner eliteserien.

Hvordan har du det nå, rett før seriestart?

– Jeg er spent, som alltid – og litt usikker på hvor laget står. Men vi gleder oss selvfølgelig til å komme i gang med å spille viktige kamper. Jeg kjenner en flamme i meg som har lyst til å gå på tokt for å få enda bedre resultater.

Forventningene er alltid høye til Vålerenga, kjenner du på uroen?

– Nei, jeg gjør ikke det. Jeg har en god følelse. I år har vi et yngre og mer løpssterkt lag. Det er en spillergruppe som tåler mye trening, og det er et godt utgangspunkt for å skape utvikling. Vi har også hatt færre skader. I fjor ble det for mye ut og inn med spillere som gjorde det vanskelig å få kontinuitet.

Anmeldelse: Borteseier for Torp, men Carew imponerer ikke

Hva er målet ditt for sesongen?

– Det er å bli bedre enn i fjor og at vi tar nye steg både som lag og klubb. Jeg håper vi kommer blant de seks beste.

Du har sagt at det er nedturene du vokser på. Var fjoråret en nedtur?

– Jeg hadde håpet på bedre resultater. Vi fikk ikke det beste ut av troppen. Men det kan alltid komme noe positivt ut av at man ikke finner den rette veien med en gang. Vi fikk et generasjonsskifte på høsten i fjor, det kan vi høste fruktene av i år.

Hva mener du selv at du har lykkes med så langt?

– Vi er på vei til å skape en kultur som jeg ønsker å ha, en trygg kultur der folk tør å gjøre feil. Det har jeg vært veldig opptatt av. Samtidig skal vi være ambisiøse og hele tiden jobbe for å bli bedre. Jeg mener også at vi lyktes med å spille underholdende fotball på hjemmebane gjennom høstsesongen i fjor – slik vi ønsker å fremstå. Det er de viktigste tingene.

Savner du tida i Celtic?

– Jeg er veldig glad for den tida jeg fikk der, men jeg savner den ikke. Nå har jeg det jæklig bra i Vålerenga. Jeg stortrives og synes det er en fantastisk klubb. Jeg er ikke i nærheten av å tenke at jeg skulle vært et annet sted – det er her jeg vil være. Jeg er sulten på å få klubben dit den hører hjemme, som er i toppen av norsk fotball.

Mange følger serien «Heimebane» som går på NRK der Ane Dahl Torp spiller en kvinnelige hovedtrener i eliteserien. Har du sett serien?

– Ja, jeg har sett begge episodene som er lagt ut. Hun spiller rollen veldig bra, det gjør Carew også. Som trener kjenner jeg igjen mye, som følelsen av å være alene. Det er utrolig viktig å ha et godt støtteapparat og et fellesskap rundt seg, og det har jeg virkelig her i Vålerenga. Jeg kjenner også igjen det at det hele tida skjer uforutsette ting. Man må forholde seg til mange ulike folk både i klubben og utenfor og håndtere ulike menneskelige reaksjoner.

Les også: Må Monica Knutsen hun ta en for laget og bli tippeligatrener?

Torp gjorde research hos dere. Hvordan var det?

– Hun var med oss i en lang periode. Det var kjempehyggelig. Jeg er utrolig imponert over hvordan hun jobbet for å bli vant til et fotballmiljø. Hun hadde ingen erfaring fra fotballen, men har klart å skape en rolle som er veldig realistisk.

Er det realistisk at en kvinne blir trener på øverste nivå på herresiden?

– Ja, det er jeg ikke i tvil om. Det begynner å bli mange jenter som spiller fotball og som kan mye om fotball. Jeg tror vi får se en kvinnelig trener i eliteserien i løpet av noen år. Det hadde vært kjempegøy, og jeg tror ikke det ville blitt noe problem. Trenerrollen har forandret seg veldig de siste årene. For meg er det to ting som teller: Du må kunne faget ditt og du må være flink til å behandle mennesker. Om treneren er jente eller gutt, er revnende likegyldig for meg.

Kunne du trent et kvinnelag?

– Ja, det ville jeg ikke hatt noe problem med. Jeg har trent jentungene mine fram til de var 14–15 år gamle. Det er ofte lettere å trene jenter, de er mer seriøse, mer fokuserte. Drivkraften for meg er ikke å trene et eliteserielag, men å utvikle en klubb og utvikle spillere. For meg ville det vært like spennende å trene et kvinnelag.

Tilbake til årets sesong, hvem blir seriemester?

– Rosenborg ligger et hestehode foran de andre lagene, men det ser også bra ut i Drammen og Molde. Brann kan kanskje være med å kjempe, og så vet man aldri med Sarpsborg. Jeg håper vi kan være blant de seks der oppe. Da kan alt skje. Ingenting er umulig.

Hvem håper du vinner hvis det ikke blir Enga?

– Jeg håper det blir et annet lag enn Rosenborg. Men det er lettere å si hvem jeg ikke ønsker det skal være.

Og det er?

– Lillestrøm.

Mer fra: Helg