«PLEASE CLOSE YOUR WINDOWS IF THERE IS HEAVY RAIN OR STORM! THEY MIGHT BREAK!» Oppslagstavlen på Blindern Studenterhjem gir oss lyst til å løpe. Fort og vekk. Til tross for optimismen på veggen: «HI GUYS! WANT TO PRACTICE YOGA IN THE UNIQUE NORWEGIAN SUN?» Regndråpene treffer kaffekoppene. Trøtte tryner kommer ut av spisesalen i slippers og T-skjorter.
07.45 Frokost. Studenter balanserer ryggsekker, tallerkener, kopper og glass mellom stolene. A-menneskene snakker non stop. B-menneskene gjesper. Vi skal møte fire internasjonale studenter.
- Good morning!
Umida Masharipova (22), Marko Radovanovic (25) og Serina Robinson (18) inntar frokost på et av mange bord som står på rekke og rad i den store spisesalen.
- Howard is the president of the student council, svarer Radovanovic, når vi spør om sistemann har forsovet seg.
- He is very organized, fortsetter Masharipova
- Han er sikkert bare stresset, sier Robinson, som foretrekker å snakke på norsk.
Stresset? Skal ikke sommerskole være avslappende, jamfør «sommer» i sommerskole?
- Nei, det er et veldig intensivt program. Det er undervisning hver dag og eksamener i hvert fag. De fleste studentene tar 15 studiepoeng i løpet av de seks ukene de er her. Det utgjør et halvt semester, forteller Einar Vannebo, direktør for International Summer School ved Universitetet i Oslo.
Vannebo overdriver ikke. Når Howard Mukanda (22) kommer senere enn de andre, er det ikke fordi det er dagen derpå; forelesningen hans begynner sent.
08.15 Scandinavian Government and Politics. Blindern er i feriemodus. Det er ingen andre enn Masharipova på universitetet. Hun ser på klokka igjen. Selv om foreleseren har fått beskjed om at hun kan bli forsinket, går hun fort og bestemt mot P.A. Munchs hus. Masharipova har ikke lyst til å gå glipp av noe. Hun smiler når hun åpner døren til seminarrommet.
- Og vi ønsker å gjøre noe spesielt den 22. juli, men vi har ikke bestemt hva ennå, sier klassens representant i studentrådet og skriver e-postadressen sin på tavlen.
Masharipova setter seg på første rad og tar fram bøkene.
- Innvandring, eldrebølgen eller globalisme. Hva er den alvorligste trusselen mot den skandinaviske velferdsmodellen, spør foreleser Jeffrey Allan Lugowe.
Ei jente rekker opp hånda:
- Jeg synes det blir litt teit å skylde på mangfold. Canada bygger på mangfold, og vi har nesten like lavt GINI-koeffisient (statistisk beregning av inntektsforskjeller i et land jour.anm.) som Norge. Vi er et godt bevis på at det er mulig å være en vellykket multikulturalistisk velferdsstat. Det handler om vilje. Der det er vilje, er det vei.
- USA bygger på mer multikulturalisme enn Canada, og vår GINI-koeffisient er lik Kinas, so we are not doing so hot, sier en jente.
- Men det er forskjell på USA og Canada. I USA forventes det at man blir amerikaner, mens man i Canada får lov til å være den man er, repliserer canadieren.
- Jeg anser ingen av de tre som reelle trusler. Hvis det er noe som truer velferdsstaten, så er det den økende bruken av private tjenester. Når folk begynner å betale for å gå på skole, slutter de å bry seg om alles rett til god skolegang, mener en eldre amerikaner.
- Det er jeg helt enig i. Bruken av private tjenester er en del av debatten om velferdsstatens utfordringer, sier foreleseren og forteller at de skal se på hvordan velferdsstaten blir framstilt i filmen «Den brysomme mannen» etter pausen.
- There is some sex, but it is not that hardcore. I think you all can handle it, sier han og får fnising til respons.
09.15 International Development Studies. Marko Radovanovic sitter i en hestesko sammen med sine medstudenter på Harriet Holters Hus. Alle studentene har gult navneskilt på pulten foran seg. Bare én bruker pc og hun legger ut bilder på Facebook store deler av forelesningen.
- Nylig gjennomførte vi en undersøkelse i hotellnæringen i Oslo, der vi spurte de ansatte om de var fagorganiserte eller ikke. 18 prosent av norske hotellarbeidere svarte ja, forteller gjesteforeleser, David Jordhus-Lier fra Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR).
- 18?, gisper en av de asiatiske studentene.
- Ja, det er veldig lavt. Og når det gjelder arbeidstakere fra gamle EU-land, da mener jeg dere, sier foreleseren og peker på noen av studentene i klassen.
Det skaper latter.
- ... svarte 8 prosent ja, mens 7 prosent av ansatte fra de nye EU-landene gjorde det samme. Men det interessante er svarene vi fikk fra arbeidstakere som kommer fra land utenfor EU, det vil si dere som sitter der, sier foreleseren og peker på de asiatiske og afrikanske studentene.
- Var det 0 prosent som svarte ja? spør en student.
- Nei. 43 prosent svarte ja.
43?! Studentene gjør store øyne og det mumles lavt.
- Og blant svenskene var det 3 prosent som svarte at de var fagorganiserte, fortsetter foreleseren.
Det virker ikke som studentene tror sine egne ører. Selv jenta med pc-en tar en pause fra Facebook.
- Årsaken til det er at svenskene jobber her midlertidig. De er her en kort periode, tjener penger og så de reiser hjem igjen. Det kan hende de er fagorganiserte i Sverige, men de ser ingen grunn til å være det her. Når arbeidstakere fra andre land kommer til Norge, er de usikre på hvilke rettigheter de har, de behersker ikke norsk, og hvor får de jobb? I resepsjonen på hotellet?
- Neeeei, svarer studentene.
- Nei, de får de usynlige jobbene i hotellbransjen. Og de blir «stuck» i de jobbene, fordi de har få andre muligheter. Dermed blir de medlem av fagforeninger for å få bedre arbeidsforhold.
10.15 International Politics. Howard Mukanda står utenfor seminarrommet og diskuterer fag med kameratene sine. Han hilser på alle studentene som går forbi. Inne sitter en jente og leser Jo Nesbøs «Frelseren», mens en gutt chatter flittig på Skype. Når gjesteforeleser Geir Flikke fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) begynner å prate, er de fleste på plass.
- Temaet for denne forelesningen er Russland, Russland, Russland. Snakker noen russisk her?
To stykker rekker opp hånda. Når foreleseren begynner å snakke på russisk, viser det seg at det bare er den ene av de to som skjønner hva han sier.
Han forklarer begrepene realisme, liberalisme og konstruktivisme, og gjennomgår Russlands politikk etter den kalde krigen. Mukanda kveler et gjesp.
11.15 Nynorsk. Det er aller siste nynorsktime før eksamen. Serina Robinson skal holde en presentasjon for klassen.
- Vi har eksamen i morgen.
- Oi, da burde du kanskje lese?
- Jeg har lest. Det er ikke vanskelig. Vi har lært om Ivar Aasen og nynorskens historie. Jeg var ikke klar over at nynorsk var så stigmatisert. Det er mange som sier «æsj» til nynorsk, men jeg synes det er artig å lære om det.
12.30 Lunsj. Tallerkenene klirrer. Det serveres varm lunsj. Studentene kan velge mellom vanlig, halal og vegetar. Serina Robinson, Howard Mukanda, Umida Masharipova og Marko Radovanovic kommer til spisesalen etter hvert som de er ferdig med forelesningene sine.
- Hvordan går det? Hvordan var forelesningen, spør de hverandre og går i gang med faglige diskusjoner.
- Men dere, skal dere ikke ha ferie?
- Jeg føler meg heldig som har fått utdelt stipend fra Nobel Peace Prize Forum slik at jeg kan bruke sommeren min på å lære om fredsarbeid i Norge. Når jeg er ferdig her, kommer jeg til å reise tilbake til USA og kanskje reise sørover med vennene mine. Skolen min begynner ikke før i september, så jeg har nok av tid til ferie, sier Howard Mukanda, før han forlater oss og går i retning Villa Eika.
Der skal han lage plakater til dansekonkurransen som studentrådet arrangerer. I tillegg til studentrådets aktivitetstilbud, får studentene muligheten til å gå fottur i Nordmarka, lære folkedans, vandre langs Akerselva og i den botaniske hage, besøke åtte museer, se 14 norske filmer, tilbringe en helg i Bergen, Jotunheimen, Oslofjorden, Telemark eller Hallingdal. Alt dette i løpet av seks uker.
Masharipova hadde ikke ordentlig sommerferie i fjor heller:
- Da dro jeg til Korea for et internship. Jeg er opptatt av interkulturell kompetanse, og hadde lyst til å bruke sommeren på å bli kjent med folk fra hele verden. Samtidig som jeg ville lære noe nytt. Det er utrolig givende, og jeg angrer ikke på det i det hele tatt, forteller hun.
Masharipova skal møte FpU for å lære om FrPs politikk.
- I går ble klassen delt i politiske partier. Min gruppe skal sette seg inn i FrPs politikk. Ingen liker dem! Men de har likevel 23 prosent av stemmene. Det blir interessant å møte dem, men jeg må gjøre meg klar nå, sier hun og går til rommet sitt.
Radovanovic jobber fulltid ved Amnesty International i Praha.
- Jeg ønsker å søke på doktorgradsprogram neste år og ville komme i studiemodus, derfor synes jeg sommerferien passet ypperlig på en sommerskole.
Robinson har allerede hatt ferie i tre uker:
- Da bodde jeg hos en vertsfamilie i Nord-Trøndelag og jobbet på en melkegård med kyr. Jeg er en byjente som aldri har melket en ku før, så arbeidet der var en slags ferie. For meg er sommerskolen også ferie, for alt jeg studerer her er så interessant. Det er fint å lære noe nytt i ferien.
Men nå må Robinson gå for hun har forelesning i Norwegian Life & Society.
- Dere kan godt bli med hvis dere vil!
- Eh, nei da, det er ikke nødvendig.
Hun tar fatt på ryggsekken og springer av gårde.
