Neste uke kommer Ruphus sammen igjen for å feire en klassiker i norsk rockhistorie

Albumet «New Born Day» med Ruphus var en åpenbaring i norsk rock da det kom ut i 1973. I neste uke kommer det ut igjen, som starten på en relansering av hele katalogen deres, med seks album på vinyl og CD. På konserten på Parkteatret 8. mars kommer begge sangerne fra «New Born Day», Gudny Aspaas og Rune Sundby, med gjengangerne Kjell Larsen (gitar) og Asle Nilsen (bass), mens Lasse Hafreager og Tore Wildhauer harr tatt over fra Håkon Graf og Thor Bendiksen på tangenter og trommer. Sistnevnte fikk problemer med hørselen og spiller ikke lenger, mens Håkon Graf bor i USA og ikke rekker å øve inn det kompliserte materialet med resten av gruppa. Han kommer likevel langveisfra til konserten for å være med på et par låter.

«New Born Day» slippes 8. mars

Den første utgaven av Ruphus debuterte på en frikonsert på Sankthanshaugen i 1971, under banneret «All makt til fantasien». Fantasien fortsatte å få fritt spillerom, og Ruphus ble fort et av de beste nye bandene i Norge. Debutalbumet «New Born Day» fra 1973 inneholdt «Coloured Dreams» og «Trapped In A Game», som begge er blant de store låtene fra norsk 70-tallsrock. Men 70-tallet var magre år her på berget. Da Ruphus blandet seg inn i spillet gikk det an å telle konkurrentene på en hånd: Prudence, Popol Vuh, Aunt Mary, Saft og Flying Norwegians. Junipher Greene var oppløst. Hadde det vært Bylarm i 1973 hadde det vært vanskelig å skrape sammen ti band som hadde noe å melde. I serien med plater basert på TV-serien «Historien om norsk rock» var Ruphus med på «Vol. 6: Progressiv rock 1971- 1977». Dette med «progressiv» var egentlig helt unødvendig. Det var dette som var norsk rock i disse årene. Punktum.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sangeren Gudny Aspaas var Norges første profilerte kvinnelige rockestjerne. Hun hadde vunnet TV-konkurransen «Talent 70» med sin versjon av «Aquarius» fra «Hair», men det var langt fra «Idol»-oppstuss rundt begivenheten. Ingen singel lå klar for salg idet konkurransen var over, men hun ble litt senere spurt om å synge i Ruphus. Her kom hun til å sette en spiss på gruppas lyd med sin kraftige stemme. Gudny Aspaas sluttet etter det første albumet, fordi hun skulle ha barn, men kom senere tilbake, og sluttet igjen, to ganger til. Men hun synger fortsatt, og ga ut soloalbumet «No Stranger» så sent som i 2017.

Les også: Ei hand å holde i

Mangelen på stabilitet førte nok til at Ruphus slet med å etablere en egen identitet. Riktignok var Kjell Larsen, Asle Nilsen og trommeslageren Thor Bendiksen fast mannskap, men sangerne i front kom og gikk. Å spille rock var risikosport. Det var i hvert fall ikke et yrke den gangen. De mest solgte norske rockeplatene kunne nå 10.000 eksemplarer, men Ruphus var aldri på salgslistene. Når det kom ei ny plate kunne den bli spilt på radio en gang eller to. Det var ingen musikkpresse, og moderat dekning av rock i aviser ellers. I Oslo kunne gruppa spille på Club 7, men spillestedene rundt i landet var få. Gamle presseklipp viser at Ruphus gjerne opptrådte for noen hundre interesserte i de største byene. Popgrupper skulle helst spille fire ganger tre kvarter til dans. Ruphus var nominert til Spellemannpris i rockklassen i 1976, men det var Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken som vant. Harde tider, kort fortalt.

Kjell Larsen, Thor Bendiksen, Gudny Aspaas, Håkon Graf og Asle Nilsen, da de ga ut «Let Your Light Shine» i 1976. FOTO: NTB SCANPIX

Det andre albumet til Ruphus, evigunge «Ranshart», var sterkt inspirert av Yes, med den nye sangeren Rune Østdahls lyse stemme som minnet om Jon Anderson. Men de hørte også mye på Weather Report, Chick Corea og Herbie Hancock, og fra det tredje albumet «Let Your Light Shine», produsert av Terje Rypdal, og med Gudny Aspaas tilbake som sanger, gikk gruppa i retning av jazzrocken som skulle ta dem et stykke videre ut i verden. Ruphus hadde som alle andre norske band ambisjoner om å bli verdensberømte. De dro på noe de kaller en «måfå»- turné til Tyskland. Her opprettet de nye kontakter, og en ny turné i 1976 gikk over all forventning. De flyttet, og i tre år bodde de utenfor Hannover. De ble ikke rike her heller, men tjente i alle fall penger til mat og drikke. «Ruphus aus Norwegen» ble et begrep i Tyskland. Slik unngikk de også å bli forvekslet med den amerikanske gruppa Rufus, med Chaka Kahn i spissen, som hadde sin storhetstid i samme periode. Etter utgivelsen av albumet «Man Maid» i 1979 begynte likevel tålmodigheten å ta slutt. Guttene i bandet dro på turné til Jordan, Libya og Syria. Med Baccara!

Igjen er en konsert med Ruphus en liten begivenhet i norsk rockehistorie. Ruphus gjorde sine siste konserter som et fast band i 1981. I 2009 kom de sammen igjen for en kort opptreden i forbindelse med en føråpning av museet Rockheim i Trondheim. Her ble gruppa sentralt plassert i «Tidstunnelen», i 70-tallsavdelingen. Som en av de mest markante gruppene fra denne tida, og en av de første norske som slo gjennom i utlandet. «Norsk pop & rock leksikon» omtaler Ruphus som et av flaggskipene i norsk rock på 70-tallet. Sist Ruphus samlet kreftene for en konsert i Oslo var i 2010, da de spilte fra hele katalogen, og alle som hadde vært med i gruppa kom innom – og det var ikke få, minner Asle Nilsen oss om. Den gangen bedyret han at det var siste sjanse til å se Ruphus på scenen, men rocken har som kjent en egen evne til å utvikle seg. Settlista på Parkteatret fredag kommer til å være basert på sanger fra «New Born Day» og «Ranshart». Konserten er for øvrig utsolgt. Det skulle bare mangle.