Nye takter

De andre juleplatene først

Vi trenger ikke så mye mer julemusikk nå. Det er laget mange gode album som de færreste har hørt. De er nå lettere å få hørt enn noen gang før.

Det er en populær misforståelse at disse sidene i Dagsavisen skal minne oss om at alt var bedre før. Det må likevel være lov til å si at det meste av julemusikken som har kommet ut i år er lite fantasifull og svært unødvendig, der de gamle sangene synges om og om igjen. Derfor skal vi heller minne om at noen av de aller fineste, som mange kanskje fortsatt ikke har hørt, som vår egen «ghost of christmas past». Den nye strømmingsteknologien gjør det også enkelt å få hørt disse platene. I motsetning til den gangen da de ikke kom ut i butikkene, siden platepakkeriene var travelt opptatt med å formidle de alle største store bestselgerne. Her er plater som tåler enda en jul.

Over The Rhine: «Snow Angels»

Den amerikanske duoen Over The Rhine er blant populærmusikkens best bevarte hemmeligheter, med 14 album på 21 år, to av dem juleplater. På den siste av disse, fra 2006, har de tatt seg bryet med å lage et helt sett nye sanger for årstiden, og åpner med «All I Ever Get For Christmas Is Blue», slik at tonen med en gang er satt. Vi har for lengst oppdaget at de beste moderne julesangene kan være ganske så sørgelige, selv om de til tross for alle sine lengsler og savn gjør forbausende godt å høre på. Karin Bergquist synger de fleste sangene over sparsommelig pianokomp, på en måte som får den melankolske musikken til å krysse grensene til sofistikert julejazz. Pianist og låtskriver Linford Detweilers «Goodbye Charlie» må være tilegnet Charles M. Schultz slik den maner fram minner om Vince Guaraldis musikk fra «Knøttenes jul». Langt mer alvorlig er «Little Town», som trekker tråder fram til tilstanden i Betlehem i dag.

Shawn Colvin: «Holiday Songs And Lullabies»

15 år er gått siden den amerikanske sangeren og låtskriveren tok for seg en rekke tradisjonelle sanger som er mindre kjente på våre kanter - bortsett fra «Silent Night», som sjelden låter penere enn her. Og noen egne, som føyer seg fint inn i sammenhengen. Hun framfører dette i en akustisk ramme, som vanlig godt forankret i folkesangen, men med smektende strykere som understreker høytiden i denne musikken. Som tittelen antyder har plata også et sterkt preg av vuggeviser - ikke fordi de er søvndyssende, men med en sjarmerende barnslig undring i forhold til julefeiringen, sikkert inspirert av at Colvin var høygravid da plata ble spilt inn. Også hun hyller Knøttenes jul, med «Christmas Time Is Here». Da kan vil like godt også minne om Vince Guaraldis eget album «A Charlie Brown Christmas»

Tori Amos: «Midwinter Graces»

Tori Amos har for vane å lage lange plater, med tunge konsepter som det er vanskelig å bli klok på. Et konseptalbum om jula er langt enklere å forholde seg til. Selv om sangene typisk nok er sortert til elementene luft, jord, ild og vann. Amos har gjort seg flid med oppgaven. Langt ut over en vanlig julejobb i dette spillet. «Midwinter Graces» er en blanding av helt nye sanger, og gamle julesalmer som hun har tatt seg bryet med å gjøre sin egen vri på. Som vanlig har hun laget noen flotte ballader til å forføre oss med. «A Silent Night With You» hører til blant de fineste av nye sesongbetonte sanger. Hennes «Det hev ei rose sprunge» heter her «Holy Ivy And Rose», og har også flotte vers vi ikke kan huske å ha hørt før. Hun har valgt en moderne, forseggjort popproduksjon på julesangene sine. Pen akustikk er det vel nok av likevel. Stemmen hennes er personlig nok til å forsterke spenningen. Et album som også hører framtidige juler til.

Linda Ronstadt: «A Merry Little Christmas»

Vi koster på oss et gjenhør med en av de fineste helt tradisjonelle platene. Linda Ronstadt ble denne uka endelig tatt opp i Rock ’n’ Roll Hall Of Fame, samme år som det dessverre ble kjent at hun lider av Parkinsons sykdom, og neppe kommer til å glede oss med flere plater i framtida. Til å begynne med gjør Linda Ronstadt omtrent som man kunne vente av henne, som så mange andre har gjort før - hun synger delikate orkestrerte standardlåter fra «White Christmas» til Joni Mitchells «River». Sistnevnte er de senere år gjort av altfor mange andre, men Ronstadt har den beste siden Mitchells egen original. De siste ni sangene på denne plata er klar og ren kormusikk, der Ronstadt står fram som skolert sopran i mer sakrale sanger, som hentet rett ut av kirka på selveste julaften. Det kan nok hende at korkjennere vet om plater der dette gjøres enda vakrere, men selv kjennere av Linda Ronstadt får seg en stor overraskelse med denne plata.

Kate & Anna McGarrigle: «The McGarrigle Christmas Hour»

Søstrene Kate & Anna McGarrigle ga oss små drypp med julemusikk i en rekke år, fra en gjesteopptreden med The Chieftains på «The Bells Of Dublin» i 1991, til tre nye låter på nyutgivelsen av Emmylou Harris‘ «Light Of The Stable». Harris gjorde gjengjeld med å synge «O Little Town Of Betlehem» karakteristisk vakkert på denne plata. Søstrenes vokale talenter setter selvfølgelig sitt særpreg på dette albumet, men de to barna til Kate gjør et minst like godt inntrykk: Rufus og Martha Wainwright stjeler en stor del av oppmerksomheten. Rufus gjør en inntrengende versjon av standardlåten «What Are You Doing New Year‘s Eve», og kommer også med sin egen «Spotlight On Christmas». Marthas «Merry Christmas And Happy New Year» er, til tross for tittelen, et av albumets aller beste kutt, og hun gjør hun en fin tolkning av en av de sterkeste moderne julesangene, Jackson Brownes «The Rebel Jesus» (også fra det omtalte Chieftains-albumet).

The Judds: «Christmas Time With The Judds»

Helt til slutt, plata som fikk det til å høres ut som Jesus ble født i en krybbe i Nashville. Naomi og Wynona Judd, mor og datter, sang de gamle tradisjonelle julesangene i tradisjonell countrystil, og man kunne forledes til å tro at det var slik de alltid var ment å være. Plata har vært vanskelig å få tak i siden utgivelsen for 25 år siden, The Judds er helt fraværende på både Wimp og Spotify, mens sangene fra julealbumet ligger på YouTube. God jul.

geir.rakvaag@dagsavisen.no

Årets lille julaften-musikk

Garness: «Barnet i krybben»

Tvillingsøstrene Ingelin Reigstad Nordheim og Hildegunn Garnes Reigstad har laget en av de mest undervurderte norske juleplatene. De to har tatt en stadig mer vanlig tilnærming til julesangene sine: En «mindre er mer»-holdning, med sparsommelig instrumentering som setter stemmene i sentrum. Det som er av instrumenter er valgt ut med omhu. Søstrene trakterer gitarer, autoharpe, blokkfløyte, bjeller og klokkespill. Med en ekstra gitar av Geir Sundstøl her, av Emil Nikolaisen der. Tittelsangen på albumet er en av to de har komponert selv, og den kommer som et av høydepunktene mot slutten. Helt til slutt, for å sammenfatte stemningen på plata, velger søstrene å gjøre «Hellige natt» stille og undrende, i stedet for å ta i alt de kan. Alle kan ikke være Jussi Björling heller. Helt til slutt kommer forresten nå tre sanger som de har lagt til albumet i 2013. Lillejulaften sender NRK 1 en timelang julekonsert med Garness og gjester, kl. 22.20. Da bør julefreden senke seg så det holder.

Mer fra Dagsavisen