Topptungt politi

Hvem: Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund

Hvorfor: Politiets arbeid er blitt kraftig kritisert etter kapringen på Valdresekspressen der tre mennesker ble knivdrept.

Busskapringen på Valdresekspressen der tre mennesker ble drept har satt sitt preg på uka og bidratt til å gi politiet hard kritikk.

Hvordan har uka di vært?

- Det har vært en annerledes uke. Den tragiske busskapringen og det tragiske utfallet har gjort sitt til at jeg har tilbrakt en del tid til å diskutere med personer og medier om hendelsen.

Kan folk føle seg trygge på at politiet er til stede når de trengs?

- Jeg sliter litt med å spre frykt i befolkningen. Med så mange dyktige, flinke folk i etaten som har som fremste mål til å trygge befolkningen blir det helt feil å si: nei, dere kan ikke føle dere trygge. Men, på en annen side er dagens politi for lite robust, vi er for lite til stede der folk bor, det må styrkes vesentlig. Og når det skjer tragiske ting, og samfunnet ikke har klart å forebygge det, så må responstiden være meget kort.

Det er i ekstremtilfellene at kapasiteten virkelig blir satt på prøve?

- Man kan godt si vi går opp til eksamen hver dag, fordi politiet har beredskap og utfører en livsviktig jobb hver eneste dag. Men når vi får tragiske hendelser som 22. juli og nå busskapringen i Årdal, det er da man virkelig ser at robustheten mangler. Og da er responstida helt avgjørende.

Hvordan er stemningen internt hos dere når sånt skjer og dere får så massiv kritikk?

- Politiet har gjennomgående blitt slaktet siden den tragiske hendelsen den 22. juli, og det jeg kan si er at ansatte i etaten ønsker virkelig å bidra til at befolkningen skal føle seg trygg. Det er så mye god kompetanse og ansatte som søker etaten fordi de ønsker å gjøre noe for innbyggerne. Det vi ser er at det er gjennomgående for lite ressurser til den skarpe beredskapen, hverdagsberedskapen, patruljetjenesten, etterforskning, sivile gjøremål - man blir hengende etter. I tillegg henger man etter på investeringssiden - IKT er jo velkjent. Så det er mye frustrasjon i etaten over at rammevilkårene ikke står i stil med de berettigede forventningene som er til norsk politi. Samtidig som man må være endringsvillig og forstå at samfunnet ønsker et enda bedre politi.

I denne bestemte saken kom brannfolk og ambulanse fram mye fortere - så her dreier det seg vel ikke bare om ressurser, men også om en gedigen feilvurdering i veivalg?

- Jeg ønsker ikke å gå spesifikt inn i den tragiske hendelsen ved Årdal fordi jeg har respekt for evalueringen og etterforskningen som nå skal gjøres. Men jeg er sikker på at det blir tatt på alvor, og kommer det fram ting der må det selvfølgelig forfølges. Men generelt sett kan jeg si at det er langt flere ambulanser og brannbiler i Norge enn det er politibiler. Jeg sier ikke at det er for mange av dem, men det gir perspektiv.

Det er nå planer om å legge ned en rekke politistasjoner. Hva vil det ha å si for utrykningstida i distriktene?

- Vi i Politiets Fellesforbund har vært veldig tydelige på at det publikum etterspør er ikke flere politimestre, økonomisjefer og administrasjonssjefer, de etterspør mer politi der de bor. Når det gjelder antall distrikter så har ikke vi hatt noen sterke meninger der. Men når det gjelder antall lensmannskontorer og tilstedeværelse der folk bor, er vi veldig tydelige på at vi kan ikke havne i en situasjon der politiet fjerner seg fra publikum, og publikum kun ser politiet når det har skjedd noe tragisk. Så vi har et klart innspill når det gjelder strukturen, og det er at politiet må være massivt til stede der folk bor, mye mer enn i dag. I dag er det jo unntaket - særlig ute på landet - at man i det hele tatt ser politi.

Hva mener du med til stede der folk bor - at det bør være flere politistasjoner, eller mer politi i gatene hele tida?

- At det må bygges mer ut. Jeg mener ikke at det bør bli noen politistasjon på Hardangervidda, og ikke noe lensmannskontor heller, men der folk bor bør det være mer politi. Det kan være i form av et hjemmekontor, det kan være en fullt utstyrt politibil, det kan være boplikt - og en koordinering og organisering i samråd med andre etater.

Mener du at det i dag er for topptungt, med for mange sjefer og for lite fotfolk?

- Vi får inderlig håpe at formålet med kvalitetsreformen og strukturreformen som man nå er i gang med er å få et mer enhetlig og robust politi. Og det vil nok medføre færre ledere og skarpere fokus på hva politiet kan levere til befolkningen.

Så det korte svaret er ja?

- Svaret er nok ja.

Medlemmene dine mener det er viktig å få bære våpen under tjeneste. Ville det stoppet trippeldrapet?

- Det skal jeg være forsiktig med å uttale meg om. Det jeg prinsipielt kan si er at for å løse skarpe oppdrag må man trene på skarpe oppdrag. Og om politiet er bevæpnet eller ikke er man satt til å løse skarpe oppdrag, og da er det fordel å trene enda mer på det. Nå skal det være framskutt lagring av både etthånds- og tohåndsvåpen i kjøretøyene fra 1. oktober, så det vil hjelpe på de steder der man ikke har hatt det tidligere. Vi må se på alt som er med på å få ned responstiden.

Rasismen har florert i etterkant av drapene. Er vi i ferd med å bli som kronikøren Christian Kristiansen sier: verdenshistoriens kjipeste, småligste, mest mistenksomme og gjerrigste lille drittfolkeslag?

- Det er kun en gjerningsmann her. Og det er utrolig viktig å ikke stigmatisere og si at alle asylsøkere er potensielle drapsmenn eller kvinner.

Hva tenker du om at busselskapet nå vil nekte beboerne på asylmottaket i Årdal å ta bussen i en uke?

- Det synes jeg høres merkelig ut.

Hva skal du gjøre i helgen?

- Kose meg med familien, og se ungene spille fotball og håndball.

sissel.hoffengh@dagsavisen.no